Forebyggende hjemmebesøk til eldre, må de foregå individuelt i hjemmet?

Forebyggende hjemmebesøk til eldre. -må de foregå individuelt i hjemmet?

Presentasjon av en alternativ modell

Den demografiske utviklingen peker på et stort behov for pleie- og omsorgstjenester i fremtiden. For å møte de fremtidige utfordringene ønsker man økt fokus på forebyggende tiltak. Forebyggende hjemmebesøk har eksistert som tilbud til eldre i flere land i flere år, mens det er først de senere årene norske kommuner har opprettet tilbudet. Hamar og Gjøvik kommune er to kommuner som har tilbudt forebyggende hjemmebesøk til eldre, henholdsvis fra 1995 og 2011. Tidligere forskning viser til ulik erfaring om utfall og effekt av forebyggende hjemmebesøk (Elkan et al., 2001; Gustafsson et al., 2012; Huss, Stuck, Rubenstein, Egger, & Clough-Gorr, 2008; Mayo-Wilson et al., 2014; R. Skumsnes, Larun, & Langeland, 2013). 

En evaluering av forebyggende hjemmebesøk i Hamar og Gjøvik viste at hjemmebesøkene ble oppfattet som positive, men at den forebyggende effekten av ett enkelt hjemmebesøk kunne anses som begrenset. Dette førte til en diskusjon rundt å videreutvikle en modell for forebyggende og helsefremmende arbeid for eldre som kan gi mest mulig helse, gitt de ressursene som er til rådighet. På bakgrunn av forskning og erfaring jobbet prosjektgruppen frem en modell som innebar å bruke gruppemøter for 77-åringene i kommunene, i stedet for de individuelle hjemmebesøkene. Gruppemøtene skulle inneholde mye av informasjonen og ta opp flere av temaene som tidligere var presentert på hjemmebesøket. Ved å gjennomføre gruppemøter for å spre informasjon og kunnskap, ville kommunene ha økte ressurser for å tilby andre typer oppfølging til personer som hadde behov for det. Personer i sårbare situasjoner skulle bli fanget opp gjennom samarbeid med fastleger, hjemmetjenesten og tjenesteenheten (bestillerkontor). 

Les rapporten her