Et kunnskapsgrunnlag for å vurdere et tydeligere grensesnitt mellom helse- og omsorgstjenesten og kriminalomsorgens ansvar for oppfølging av innsatte og domfelte med behov for omsorgstjenester og praktisk bistand.

En studie av hvordan tjenestemottakernes muligheter til tros- og livssynsutøvelse ivaretas i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Det overordnede målet med prosjektet som presenteres i denne rapporten har vært å få kunnskap om erfaringer med covid-19-pandemien ved norske sykehjem, herunder hvor forberedt de var på å håndtere en slik pandemi, hvilke utfordringer pandemien har medført, og hvordan sykehjemmene i praksis har håndtert disse.

Hva kjennetegner dem som mottar forebyggende hjemmebesøk? Hvilke endringer skjer mellom førstegangsbesøket og oppfølgingsbesøket fire år senere?

Hvordan fungerer det hvis alle i omsorgsboligen har én og samme fastlege, som kommer på besøk til dem i stedet for omvendt?

Pilotprosjektet «SAM-AKS III i hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester» ble testet ut i hjemmetjenesten i seks kommuner i Oppland og Hedmark (nå Innlandet). 

Et forskningsprosjekt som måler, kartlegger og analyserer variasjon i kvalitet i omsorgstjenester mellom kommuner og mellom offentlige og private tjenesteytere

Kunnskapsoppsummeringen indikerer utfordringer og uønsket variasjon på flere områder innenfor omsorgstjenestene. Dette gir grunn til bekymring for om faglige retningslinjer følges og om lovpålagte tilbud mangler i noen kommuner.

Det overordnede målet med kartleggingen som presenteres i denne rapporten har vært å få mer kunnskap om hvordan det medisinskfaglige tilbudet til pasienter i sykehjem og i heldøgns omsorgsboliger er organisert i kommunene og erfaringene med denne organiseringen. 

Denne rapporten handler om erfaringene som pårørende til personer med demens har hatt med prosjektet «Fleksibel avlastning.

Rapporten konkluderer med at det er vanskelig for kommunen å finne rett balanse mellom brukernes behov og de frivilliges kapasitet. I perioder kan det være for få frivillige, og da må de som organiserer tilbudene, det være seg kommunen eller frivillige organisasjoner, være bevisst på denne balansegangen.

Senter for omsorgsforskning har gjennomført følgeforskning på piloteringen av Trygghetsstandarden og utarbeidet denne rapporten på oppdrag fra Helsedirektoratet. Trygghetsstandarden ble lansert som et prosjekt for å forsøke å redusere uønsket variasjon i kvaliteten på tjenestene som gis til eldre i et utvalg sykehjem.

Gjennom prosjektet og utvikling av metoden Aktive sammen vil en jobbe metodisk og systematisk for å vedlikeholde og utvikle sosialt nettverk til mennesker som av en eller annen årsak ikke kan ivareta dette på egenhånd.

Evaluering av Frisk Bris, del II

Selvevaluering av nettbasert opplæringsprogram i Aktiv omsorg.

Siktemålet med denne rapporten er å gje ein kort oversikt over kva for registerdata som finst innan omsorgsforskingssektoren i Noreg.

En oppsummering av kunnskap og forskningsresultater som del av kunnskapsgrunnlaget for Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre

Planlegging for framtidens helse- og omsorgsoppgaver i kommunene – 2015 – 2025

Reduksjonen av normtider har bidratt til en betydelig reduksjon i antall timer med hjemmesykepleie.

Kommunen som har ansvaret for munn- og tannstellet til eldre, langtidssyke og uføre.

Avdelingsledere i helse- og omsorgstjenesten i Namsos kommune sin erfaring med Visitas som verktøy for lederstøtte.

Oppsummering av opplæringsprogrammet Aktiv omsorg

Evaluering av et prøveprosjekt i Sandefjord kommune.

En evaluering av rehabiliteringsvirksomheten Frisk Bris i Bamble kommune

En evaluering av BPA-ordningen i Ringsaker kommune

Dagaktivitetstilbud til yngre personer med demenssykdom. Evalueringsrapport: Lavollen aktivitetssenter

Kvalitet og kompetanse i praksisveiledning av vernepleier- og sykepleierstudenter i kommunehelsetjenesten i Nord-Trøndelag

Evaluering av et e-læringsprogram

Fra pilot til implementering? 

En spørreundersøkelse med 1200 medlemmer av Pensjonistforbundet.

Kunnskapsbasert persontilpasset aktivitetstjeneste for hjemmeboende med demens.

En populasjonsstudie basert på innbyggerundersøkelsene fra 2010, 2013 og 2015

En kvalitativ studie: Hvilken nytte og hvilke utfordringer erfarer ansatte i kommunal helsetjeneste?

Et bidrag til aktiv omsorg og framtidig rekruttering

Presentasjon av en alternativ modell

En kvalitativ studie om unge brukere av hjemmetjenesten

Tjenestens innhold og fordeling

En kvalitativ undersøkelse av hvordan pårørende til personer med nevrologiske lidelser opplever sin hverdag, hvilke behov og ønsker de har.

En kartleggingsstudie

Pilotstudie om teambasert planlegging og innføring av Stjørdalsmodellen

Bruken av de kommunale akutte døgnplassene 

Tilskudd til informasjons- og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner for personer med nevrologiske skader og sykdommer. En Evalueringsrapport

– Om utviklingstrekk i helse- og omsorgstjenestene i kommunene fra 2003 til 2015

Oppsummering av kunnskap og erfaringer fra de første fire årene med kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Evaluering av Modulbasert kompetanseheving i bachelor vernepleie deltid ved Høgskolen i Telemark 2009–2013.

Status per 2012/2013

Status 2011 – utfordringer mot 2025, 2. utgave

Resultater fra en landsomfattende kommuneundersøkelse

Evalueringsrapport fra prosjektet: Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig

Utprøving av modell for et helhetlig og koordinert rehabiliteringsforløp for brukere i yrkesaktiv alder med kognitive endringer

Erfaringer fra læringsnettverk i Nord-Trøndelag

En følgestudie

–En kartlegging av alle kommunene på Vestlandet

Kommunale tiltak for å hjelpe eldre som utsettes for overgrep – med fokus på hjemmetjenestens pasienter

Evaluering av medarbeideres tilfredshet med ordningen

Hjelp til selvhjelp for personer med nevrologiske skader og sykdommer

Sluttrapport fra en pilotstudie

Status 2011 – utfordringer mot 2025

Et aksjonsforskningsprosjekt i Setesdal

1. Mona Andersen, En kartlegging av relevante og praksisnære problematikker knyttet til implementering av IPLOS i norske kommuner. Sluttrapport fra en pilotstudie
2. Vibeke Bostrøm og Per Gunnar Disch, Lindrende omsorg ved livets slutt. En evaluering av et kompetanseutviklingsprogram i Vestfold
3. Torunn Hamran og Siri Moe, Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten - ulike behov eller forskjellsbehandling : flerfaglig praksis i et interaksjonsteoretisk perspektiv
4. Tor Inge Romøren, Ulike «omsorgsregimer» for eldre og yngre hjemmetjenestmottakere? : en kvantitativ analyse
5. Anne Ingebjørg Takvam, Tjenestetilbudet til voksne personer med nevrologiske lidelser. Mange tuer i et kupert terreng.
6. Per Gunnar Disch og Gro Lorentzen, Aktiv omsorg : prioritering, kompetanse og kompetansebehov 
7. Aud Findal Dahl og Mariann Fossum, Bo trygt og godt hjemme. En forstudie av Agderkommunenes bruk av velferdsteknologi
8. Arntsen, Bjørnulf, Bakken, Runar, Holdninger til formell utdanning blant ufaglærte innen kommunal pleie- og omsorgssektor: et klasseperspektiv
9. Laila Tingvold og Maren Sogstad, Lindrende behandling – Erfaringsoppsummering  –tilskuddsordning for kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt
10. Maren Sogstad, På god vei – Erfaringer fra lindrende enhet etter ett års drift

1. Torbjørn Herlof Andersen, Det er slik livet er.  Perspektiver fra et forskningsprosjekt om menn som primære omsorgspersoner for partner/ektefelle med betydelig omsorgsbehov.
2. Oddvar Førland, Evaluering av prosjektet «Trygg overføring»: Et samhandlingsprosjekt om inn- og utskriving av eldre pasienter mellom sykehus og kommunale hjemmetjenester

1. Runar Bakken, På leting etter kjønn i sykepleiefaglig pensumlitteratur.