Nyheter

Terje Hagen

Mange øyeblikkelig hjelp-senger står ubrukte

Kommunene åpner stadig flere akutte døgnenheter. Men mange senger står ubrukte.

Med Samhandlingsreformen skal kommunene opprette Kommunale akutte døgnenheter (KAD). Målet er å utrede, behandle og yte omsorg til pasienter som ellers måtte ha fått hjelp på sykehus.

Har opptil 73 plasser

Tilbudet skal særlig gjelde pasienter med kjente sykdommer.

KAD-ene finansieres av staten i opptrappingsperioden. Fra 2016 er tilbudet lovpålagt og finansieringen overføres kommunene. Men allerede i juni i år hadde 280 kommuner tilbud om KAD med totalt 447 plasser.

• Mange kommuner har omdefinert eksisterende senger, men cirka 70 prosent av plassene er nye

• 64 prosent av KAD-ene har én–to plasser, men det varierer fra 1–73 plasser

• 70 prosent av KAD-ene er basert på interkommunale samarbeid.

• 40 prosent av KAD-ene er samlokalisert med sykehjem, 18 prosent med lokal-/distriktsmedisinske sentra og 14 prosent med legevakt

To av tre senger står tomme

I juni 2015 var legeberedskapen ved KAD-ene denne:

• 11 prosent har døgnkontinuerlig legeberedskap

• 34 prosent har legeberedskap på dagtid hverdager

• De andre har legevakt/fastlege

– Stikkprøver tyder på lav beleggsprosent. Bare 30 prosent av sengekapasiteten utnyttes, selv om den er økende over tid.

Det sier professor Terje P. Hagen ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo (UiO). Sammen med førsteamanuensis Marianne Sundlisæter Skinner ved Senter for omsorgsforskning og kolleger ved UiO har han studert fremveksten av de kommunale akutte døgnenhetene. Arbeidet er gjort som en del av evalueringen av Samhandlingsreformen på oppdrag fra Forskningsrådet.

– Vanskelige regler

Hagen mener legene har god informasjon om tilbudet. Lavt belegg kan skyldes:

• Mye bruk av sykehjem med samme formål som KAD

• Kompliserte innleggelsesrutiner

• Lav legeberedskap

Hagen mener KAD har mulighet til å redusere antall innleggelser.

I undersøkelsen vises det til at effektene av KAD er sterkest for pasienter 80 år og over som legges inn akutt ved indremedisinske avdelinger. Her har antall sykehusinnleggelser gått ned med om lag to prosent. For kommuner som har lege på vakt 24 timer i døgnet syv dager i uken og som har lokalisert KAD-en sammen med en legevakt, er effekten større – vel fem prosent.

– Men det må avklares om tiltaket er kostnadseffektivt, sier Hagen.