Noomi Elisabeth Fjelstad (101) og Marit Widnes (79) ved Bekkelaget sykehjem. Foto: Olav Olsen for Aftenposten

Store forskjeller i tilbud til eldre

Ny rapport avslører store forskjeller i tilbudet til eldre. Store kommuner tilbyr mest legetilsyn og mulighet for sykehjemsplass. Men innbyggerne i små kommuner er likevel mer fornøyd.

Dette skriver Aftenposten mandag 22. juni 2020.

Ny rapport

Avisen har lest rapporten «Variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene» fra Senter for omsorgsforskning. Studien måler, kartlegger og analyserer variasjon mellom kommunene og mellom offentlige og private tjenesteytere.

Klikk her for å lese rapporten.

Oslo best i klassen

Studien viser at beboere på sykehjem i kommuner med færre enn 5000 innbyggere kommer dårligere ut enn beboere på sykehjem i store kommuner og byer.

  • I Oslo får 88 prosent årlig legemiddelgjennomgang, mens tilsvarende tall for Troms er 34 prosent.
  • Oslo er også best i klassen når det gjelder ernæringskartlegging: 80 prosent får dette, ifølge rapporten. I Finnmark er andelen 29 prosent.
  • Oslo ligger høyest også når det gjelder andel beboere på langtidsopphold som er vurdert av lege det siste året: 90 prosent. Finnmark ligger lavest med 46 prosent.

Bør det komme bemanningsnormer?

Rapporten viser også at det er stor forskjell på hvor mye kommunene bruker på omsorgsoppgaver. Noen kommuner bruker så lite som 17 prosent, andre bruker 53 prosent på disse oppgavene.

Den samlede dekningsgraden, altså tilbud om sykehjem og hjemmetjenester til eldre over 80 år, varierer fra 31 prosent for kommunen med lavest tilbud, til 76 prosent for kommunen med best tilbud. Flere av kommunelederne som forskerne snakket med, synes det er problematisk at det ikke er bemanningsnormer innen eldreomsorgen som for eksempel i barnehage og skole. De mener at pleie og omsorg taper i kampen om budsjettkronene, skriver Aftenposten.

Leder for forskningsprosjektet, professor Oddvar Førland, sier i en kommentar til Omsorgsforskning.no at selv om mange av tilbudene er lovhjemlede, gis det ingen føringer for omfanget av dem, for eksempel veiledende dekningsnormer. Slike veiledende normer bør utvikles, mener Førland, men ikke nasjonale normer som binder kommunene. Kommunenes behov er nemlig ikke like. De må få beholde sine muligheter for lokale prioriteringer og satsninger, når de har innfridd nasjonale lovkrav og retningslinjer. Det vil bidra til lokal tilpasning, engasjement og innovasjon, sier Oddvar Førland.

Størst tilfredshet i små kommuner

Til tross for at de store kommunene scorer høyere på myndighetenes kvalitetsindikatorer, viser beboerne likevel større tilfredshet i de små kommunene. 

Førland påpeker at det er mye annet enn legebesøk og ernæringsgjennomgang som er viktig for brukerne, men som ikke er like lett å måle: verdien av å holde seg ren, få i seg mat, puste inn frisk luft og bevege seg.

– Vi vet også at det er viktig å bli tatt på alvor, bli vist respekt, å føle seg sett, støttet og oppmuntret, forklarer Førland.

I mindre kommuner kan det dessuten være kortere vei frem til riktige personer. Kanskje er det også større nærhet til dem som jobber i tjenestene, man kjenner hverandre gjerne bedre, sier Førland til Aftenposten.

Her kan du lese artikkelen i Aftenposten.

Klikker du her kan du lese rapporten som artikkelen baserer seg på.