Forfatterne av boken «Hvem er du? Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid»

Slik kan ekspertmakten tones ned

Hvem er personen bak diagnosen? Hva betyr symptomene? Hvordan skapes og utvikles en god atmosfære på posten?

Dette er sentrale spørsmål i boken «Hvem er du? Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid». 

DPS og universitet i tospann

Den gir et innblikk i hvordan et DPS, i samarbeid med et universitet, har jobbet systematisk med å utvikle atmosfære på en post hvor alles synspunkter er viktige bidrag. Ved å invitere pasienten inn i behandlingen, skal ekspertenes makt tones ned. Slik skal pasientens livshistorie tre frem som betydelig ressurs. 

Boken beskriver et samarbeid mellom Sola distriktspsykiatriske senter (DPS) og Universitetet i Stavanger. Sola DPS inviterte pasienter med i teamarbeid, der medvirkning i egen behandling ble sett på som en kjerneverdi.

De praktiserte systematisk tverrfaglig refleksjon over pasientenes livshistorier, og pasientene ble aktivt involverte på den praktiske arenaen.

Ble kikket i kortene

Universitetet i Stavanger bidro til et kritisk blikk på praksis ved å undersøke språk og holdninger blant de ansatte på Sola distriktspsykiatriske senter. Dette førte til at kulturen endret seg, i følge forfatterne av boken.

– De nye miljøterapeutiske verktøyene som Sola utviklet er overførbare til hele omsorgsfeltet. Boka gir oss et godt innblikk i hvordan teoretisk kunnskap kan bli praksis, og hvordan tverrfaglige refleksjonsprosesser kan sette i gang endringer i praksisfeltet, mener Rita Kristin Klausen, stipendiat i psykisk helse og forsker Senter for Omsorgsforskning, nord.

Empati hos de ansatte

Blant bidragsytere i boken er psykologspesialist Leif Jonny Mandelid som beskriver hvordan synet på pasienter i psykisk helsetjeneste har endret seg fra utestenging til inkludering. Professor Jan Ivar Røssberg gir en innføring i Ward Atmosphere Scale (WAS). I tillegg er avdelingsoverlege, psykologspesialist og psykiatriske sykepleiere ved Sola DPS og Universitetet i Stavanger bidragsytere.

Å skape forståelse for symptomenes betydning og hvordan de kan ses på som mestringsstrategier i lys av pasientens historie, bidrar til å opprettholde engasjement og empati hos personalet. Systematisk arbeid med dette skaper en kultur hvor nysgjerrigheten på hvem pasienten er som person er en naturlig del av samværet og samarbeidet med pasientene, skriver forfatterne.

Færre «ekspertmøter»

Sentrale tema i boken er:

• Systematisk arbeid med å redusere antall «ekspertmøter» uten at pasienten er tilstede, til teammøter hvor pasienten har en selvfølgelig plass.

• Hvordan leder kan skape tid og rom til refleksjon og hvilken rolle studenter kan ha i den faglige utviklingen på et DPS.

• Hva formidler språket som brukes i behandlingsplaner og journaler. Er det stigmatiserende og reduserer pasienten til sine symptomer, eller er det mere preget av anerkjennelse og reell medvirkning? 

• Hvordan en kan etablere et læringsmiljø som åpner for en systematisk evaluering av språket i journalene og behandlingsplanene?

• Hvordan kan personorientert miljøterapi implementeres i praksis?

Redaktører av boken er Jon Vidar Strømstad, Anne Berit Eie Thorbjørnsen og Anne Margrethe Kinn Aasland.

Nasjonale føringer og teoretisk rammeverk gir retning. De vil likevel ikke ha særlig betydning dersom ikke den enkelte enhet jobber med innholdet og hvilken betydning dette har for egen praksis, mener de tre.

Boken er utgitt på Hertevig forlag.