Marianne Skinner

Hvor godt fungerer samarbeidet?

I denne undersøkelsen har forskerne bedt sykepleiere i kommunale helse- og omsorgstjenester evaluere hvor godt samarbeidet fungerer med sykehjem, hjemmetjenesten, fysio-/ergoterapitjenesten, tildelingskontoret og fastlegene.

Klikk her for å lese artikkelen i Research in Nursing & Health.

Sammen med Marijke Veenstra og Maren Sogstad har Marianne Sundlisæter Skinner undersøkt samarbeidet i kommunene. Resultatene ble nylig publisert i en artikkel i Research in Nursing & Health. Marianne Sundlisæter Skinner forteller hva de så etter og hva de fant.

– I en spørreundersøkelse fra 2017 ba vi sykepleiere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene evaluere hvor godt samarbeidet med fem tjenester i kommunen fungerer: sykehjem, hjemmetjenesten, fysio-/ergoterapitjenesten, tildelingskontoret og fastlegene. Vi ville kartlegge variasjoner i sykepleiernes vurderinger av samarbeid, med spesielt fokus på om arbeidssted og kommunestørrelse hadde noen betydning for vurderingene. Utvalget for denne studien var 3700 sykepleiere som jobbet i enten sykehjem eller hjemmesykepleien. 

Hjemmetjenester og sykehjem best evaluert

– Vi fant at sykepleiere generelt evaluerte samarbeidet på tvers av de kommunale helse- og omsorgstjenestene som godt. Samarbeidet mellom hjemmetjenesten og sykehjem ble best evaluert, mens samarbeidet med fastlegene kom dårligst ut. Dette kan ha sammenheng med fagbakgrunn (profesjonell identitet) og strukturelle forskjeller i organiseringen av tjenestene. For eksempel har omsorgstjenestene og fastlegene ulike systemer for håndtering av pasientinformasjon, noe som kompliserer kommunikasjon og samarbeid. 

Videre viste studien at sykepleiernes arbeidssted, altså om de arbeider ved korttidsenheter eller langtidsavdeling ved sykehjem eller i hjemmetjenesten, hadde betydning for hvordan de evaluerte det horisontale samarbeidet. Sykepleiere ved korttidsenheter vurderte samarbeidet med både tildelingskontoret og fysio-/ergoterapitjenesten mer positivt enn sykepleiere ved langtidssykehjem og i hjemmetjenesten. Dette kan tenkes er fordi korttidsenhetene har en større gjennomstrømming av pasienter og er tettere på fysio- og ergoterapitjenestene, og at sykepleierne ved disse tjenestene i større grad har rapporter fra lege eller tverrfaglige evalueringer å lene seg på i forhandling med tjenestekontoret. Dette kan gjøre at de opplever å ha mer innflytelse i tildelingsspørsmål og er dermed mer tilfredse med samarbeidet.

Fastlegene både best og dårligst

– Samarbeidet med fastlegene kom dårligst ut blant sykepleiere i korttidsenheter og best ut blant sykepleiere i hjemmetjenesten. En mulig forklaring på dette er at korttidsenhetene i større grad enn sykehjem og hjemmetjenesten tar imot pasienter med akutte, alvorlige og komplekse tilstander og derfor i større grad avhenger av å få betimelig informasjon om nye pasienters helse, medisinering og behandling fra fastlegen for å yte gode og sikre tjenester. Og som nevnt tidligere så kompliseres kommunikasjonen av ulike arbeidsmønstre og mangelen på felles pasientjournal. Det at samarbeidet med fastlegene vurderes som bedre av sykepleierne i hjemmetjenesten kan ha sammenheng med at de i det hele tatt samarbeider mer. Sykepleiere ved både korttids- og langtidsavdelinger i sykehjem samarbeider hovedsakelig med fastlegen i overføringsprosesser, mens hjemmesykepleierne gjerne har mer kontinuerlig kontakt med fastlegekontorene.

Små kommuner samarbeider best

– Videre fant vi at også kommunestørrelse har betydning for hvordan sykepleiere evaluerer det horisontale samarbeidet. Våre funn viser at sykepleiere i mindre kommuner evaluerer samarbeidet med samtlige aktører bedre sammenliknet med sykepleiere i større kommuner. Dette viser, i likhet med en tidligere studie vi har publisert om informasjonskontinuitet, at den mer komplekse tjenestestrukturen i større kommuner, med flerfoldige tjenestesteder og -enheter, vanskeliggjør informasjonsutveksling og samarbeid på tvers av tjenestene. Og i mindre kommuner kan transparensen og den korte geografiske og organisatoriske avstanden fremme og forenkle horisontalt samarbeid og informasjonsutveksling. Det er altså sånn at sykepleiere i små kommuner synes at samarbeidet innad i kommunen fungerer bedre enn sykepleiere i store kommuner, og de synes informasjonskontinuiteten er bedre, sier Marianne Skinner.

Marianne Sundlisæter Skinner er førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning ved NTNU på Gjøvik.

Klikk her for å lese artikkelen i Research in Nursing & Health.