Nyheter

Aud_Obstfelder_ Björn_Gustafsson

NTNU får Senter for omsorgsforskning

Første januar fusjonerte Høgskolen i Gjøvik med NTNU. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Nye NTNU huser 38 000 studenter og 6 400 ansatte og får et budsjett på 7 milliarder kroner. En av dem som har sett fram til fusjonen er professor og forskningsleder Aud Obstfelder ved Senter for omsorgsforskning. Vi har snakket med henne om frykt og forventninger.

Senter for omsorgsforskning

NTNU får et Senter for omsorgsforskning. Hva er det de får?

– Senter for omsorgsforskning ble opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet med en erkjennelse av at omsorgstjenesten trenger sitt eget kunnskapsgrunnlag. Vi er om lag 70 forskere og andre som arbeider med omsorgsforskning. En tredjedel holder til på Gjøvik, mens resten har tilhold i Tromsø, Nord-Trøndelag, Bergen og Agder. De fem sentrene koordineres fra Gjøvik. Senter for omsorgsforskning har et panel av 50 omsorgsforskningskommuner og samarbeider tett med Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.

Arbeidet består i praksisnær forskning og utvikling, forskningsformidling og kompetanseheving i kommunal helse- og omsorgstjeneste. NTNU får et ambisiøst tverrfaglig forskningsmiljø med erfaring og kompetanse på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, forteller Aud Obstfelder. 

Ambisjoner om elitedivisjon

Hva mener du med ambisiøst? lurer vi.

– Omsorgsforskning er et relativt nytt nasjonalt satsingsområde. Selv om Senter for omsorgsforskning er blant de ledende i norsk forskning på kommunale helse- og omsorgstjenester, er vi ennå ikke i eliteserien. Vi har ambisjoner om å komme dit og gjøre oss gjeldende internasjonalt. Det kan NTNU hjelpe oss med, svarer professoren og forskningslederen.

Samarbeid på tvers

I 2050 vil nesten en fjerdedel av landets befolkning være 67 år eller eldre. Myndighetene forventer at forskning og kunnskapsutvikling skal svare på utfordringene og sikre bedre og mer effektive tjenester.

Hva tenker du at de to miljøene kan tilføre hverandre? 

– Noen kritiserer NTNU for å miste samfunnsoppdraget av synet. NTNU trenger kanskje å være mer samfunnsvennlig og praksisnær. Det blir de med oss. Alle forskningsaktivitetene våre er begrunnet i helse- og omsorgstjenestens fagutøvelse og erfaringskunnskap og bidrar til å bygge bro mellom forskning, praksis, allmennhet og utdanning. Dette rimer godt med NTNU sin visjon om «kunnskap for en bedre verden». Jeg gleder meg til et tverrfaglig samarbeid. NTNU har faglig sterke og komplementære forskningsmiljøer. Et samarbeid på tvers av fagdisiplinene vil kunne gi oss metoder og forskningsdesign som bidrar til enda mer målrettet kunnskapsutvikling, mener Aud Obstfelder.

En forespørsel blant 30 helse- og omsorgsarbeiderne i ti kommuner i Trøndelag viste at ingen utførte arbeidet sitt ut fra forskningsbasert kunnskap. Mulighetene for å bidra til en «bedre verden», slik NTNU har visjoner om, er store.

Frykt og forventning

Er det noe du frykter i forbindelse med denne fusjonen? spør vi.

– Jeg frykter at det tverrfaglige samarbeidet ikke blir mer enn en ambisjon, men jeg tror vi er ønsket på NTNU, og jeg håper vi kan få til noe konkret sammen, smiler professor og forskningsleder Aud Obstfelder ved Senter for omsorgsforskning.

Fjerde januar var NTNU-rektor Gunnar Bovim med i en paneldebatt om fusjonen.

– Vi skal ta med oss det beste fra hver av institusjonene, utalte han.

Björn Gustafsson

Björn Gustafsson er dekan ved Det medisinske fakultet (DMF) på NTNU. Vi spør hvilke tanker han gjør seg om et samarbeid med Senter for omsorgsforskning?

– Først ønsker jeg å understreke at vi ved DMF er veldig glade for fusjonen som legger til rette for styrket tverrfaglig samarbeid. Spesielt vil dette være viktig innenfor medisin og helsevitenskap der det er nødvendig med nytenking for at vi skal kunne møte de utfordringer fremtidens helse- og omsorgstjeneste står overfor. For å opprettholde et bærekraftig helsevesen må vi både ta i bruk ny teknologi og ikke minst må samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og andre aktører i sektoren styrkes, begynner han.

Björn Gustafsson mener tverrfaglig forskning gir bedre resultater. 

Unikt i Norge

– St Olavs Hospital og DMF er tett fysisk samlokalisert og NTNU eier om lag 26 % av bygningsmassen i det integrerte universitetssykehuset. Dette er unikt i Norge og legger til rette for praksisnær forskning, utdanning og tverrfaglig samarbeid. Vår instituttstruktur er basert på fagområder og ikke profesjoner. I våre beste forskningsgrupper inngår sykepleiere, leger, fysioterapeuter, bioingeniører, teknologer med flere. Alle bidrar med sine unike kunnskaper og resultatet blir bedre, sier han.

Dermed vil Senter for omsorgsforskning, med sin praksisnære tilnærming til forskningen, kunne innta en sentral plass et sted midt i mellom teori, utdanning og praksis. Kunnskapsbasert praksis i helse- og omsorgstjenestene står høyt oppe på ønskelista til myndighetene. Dekanen ved det medisinske fakultet mener det er synd at studentene ikke forberedes bedre på et tett tverrfaglig samarbeid.

Tett samarbeid

– Fusjonen vil underlette et tettere samarbeid på tvers av profesjonene innenfor utdanning av nye helsearbeidere. Det er et paradoks at yrkesgrupper som arbeider tett sammen i helsevesenet ikke forberedes godt nok på dette som studenter. Her må vi få til en tettere integrering av utdanningene og styrke tverrfaglig undervisningssamarbeid. Mest sannsynlig er det innenfor utdanningsområdet at fusjonen vil gi størst effekt på kort sikt.

Senter for omsorgsforskning definerer seg inn i et kunnskapstriangel der utdanning, praksis og forskning er tre sider av samme sak. Björn Gustafsson mener fusjon og samarbeid vil være positivt for utviklingen av ny kunnskap. 

Store gevinster

– Jeg er overbevist om at vi også vil kunne hente ut store gevinster i forskningssamarbeid med våre fusjonskollegaer i de tidligere høgskolene. Spesielt vil miljøer som Senter for Omsorgsforskning bidra med kunnskap og erfaring som vi tidligere savnet. Samtidig vil våre forskningsmiljøer og tilgjengelig infrastruktur for forskning i Trondheim kunne bidra til å styrke aktiviteten i Gjøvik. Forskning som innbefatter hele bredden av helse- og omsorgstjenesten vil gi nødvendig kunnskap for at vi også i fremtiden skal kunne tilby samfunnet helse- og omsorgstjenester i bredde og av høyeste kvalitet, sier Björn Gustafsson, dekan ved Det medisinske fakultet på NTNU.