Nyheter

Anita Lothe

Slik kutter de ned på antall liggedøgn for eldre

Eldre med behov for rehabilitering får noen ganger mange liggedøgn på sykehjem, men langvarige opphold gjør ikke alltid pasienten mye bedre. Slik gikk Gloppen kommune fram da de ville korte ned på oppholdene.

Sogn og Fjordane-kommunen har i underkant av 6000 innbyggere. Antall eldre i kommunene vil øke i forhold til antall yrkesaktive. Derfor skal ansatte innen helse og omsorg jobbe annerledes. 

Vil motivere

Pasientene blir ofte institusjonaliserte hvis de har for langvarige opphold på institusjon.

– Det reduserer sjelden behovet for hjelp når de kom hjem til egen bolig, sier helse- og omsorgssjef Anita Lothe i Gloppen kommune. 

Kommunen har også satset på tidlig innsats hos folk som bor hjemme mens motivasjonen fortsatt er tilstede, og før funksjonstapet blir for stort. Hensikten har vært at eldre utnytter sine egne ressurser bedre.

I tillegg måtte det holdningsendringer til hos innbyggerne og kommunens ansatte.

Skulle kutte 30 prosent

Kommunen satte seg disse målene:

• Reduksjon på 30 prosent i liggedøgn i kommunal rehabiliteringsavdeling per pasient for å unngå uheldig institusjonalisering

• Tverrfaglig kartlegging som metode ved tildeling av hverdagsrehabilitering som tjeneste

• 20 prosent økning i avsluttede tjenester i hjemmetjenesten i Sandane og rehabiliteringstjenesten

• Hverdagsmestring er det grunnleggende tankesettet som skal ligge til grunn ved tjenesteyting i Gloppen kommune

Hva er hverdagsrehabilitering?

– Husk teknologi

Prosjektet startet i 2012. I dag er dette fem råd som helse- og omsorgssjef Anita Lothe i Gloppen kommune gjerne vil dele:

• Se på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi i fellesskap. Noen ganger skal mennesker trene opp igjen funksjoner hvor teknologi kan være en del av løsningen

• Sørg for administrativ og politisk forankring i kommunene. I Gloppen ga kommuneledelsen prosjektet full støtte, mens politikerne mente at det ikke var politisk forankret. Det skapte uro og ga lite framsnakking blant de folkevalgte

• Ikke forvent at de ansatte har rett kompetanse til å ta i bruk hverdagsrehabilitering fra dag én. Dette er faglig komplisert og krever samhandling, og det skal bryte med tradisjonell tenkning og innarbeidede vaner og rutiner. I Gloppen har det tatt fire år og fortsatt er det viktig å jobbe for innarbeiding av tverrfaglighet og hverdagsrehabilitering

• Hverdagen, blant annet, i hjemmebasert omsorg er ofte travel. Lederne må derfor ha vilje til å prioriterer slik at de ansatte får tid til å sette seg inn i hva hverdagsrehabilitering er. Lag møteplasser når tverrfaglighet skal etableres

Hva teller for deg?

Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?

Med utgangspunkt i brukernes mål utføres det en tverrfaglig kartlegging av forutsetninger, og det lages mål og tiltaksplaner.

Målgruppa for prosjektet i Gloppen var:

• Voksne og eldre som har nedsett funksjonsevne eller er nye søkere til ulike pleie og omsorgstjenester

• Pasienter som utskrives fra sykehus og sendt hjem, der det blir tatt kontakt med hjelpeapparatet med behov for hjemmetjenester eller varige hjelpemidler

• Pasienter som utskrives fra kommunens rehabiliteringsavdeling, og som trenger hverdagsrehabilitering i eget hjem i en overgangsfase

Fikk nye roller

Dette ble nye roller i hverdagsrehabiliterings-arbeidet:

• Ergoterapeut og fysioterapeut har ansvar for utredning, opplæring, veiledning og utarbeiding av tiltaksplaner

• Sykepleier med rehabiliteringskompetanse har ansvar for veiledning, trening og kartlegging i samarbeid med terapeutene

• Hjemmetrenere (hjelpepleier, omsorgsarbeider, helsefagarbeider) har hatt hovedansvar for trening som er fastsatt i planer, observert, dokumentert og gjort vurderinger undervegs

Får bedre overgang til hjemmet

Oppnådde så Gloppen færre liggedøgn i kommunal rehabiliteringsavdeling?

– Dette er vanskelig å måle. Men vi ser at mange av de som skrives ut fra avdelingene får en bedre overgang til hjemmet sitt enn tidligere, sier Lothe.

Kommunen har hatt årlige utgifter på 220 000 kroner til prosjektet. Halvparten av dette var egenfinansiering, resten var ulike tilskudd.

Omsorgsforskning.no har tidligere skrevet denne saken om hverdagsrehabillitering.