Siv Magnussen

Kommunal medvirkning

Det snakkes mye om samarbeid og samskaping mellom akademia og praksis. Forskningsprogrammer og regionale forskningsfond krever kommunal deltakelse i forskningsprosjekter og at kommunene skal ha ansvar for søknader om forskningsfinansiering. Men hva vet vi egentlig om denne typen samarbeid? Hvordan fungerer det i praksis?

Vi har snakket med førsteamanuensis Siv Magnussen. Sammen med Nina Beate Andfossen og Gry Cecilie Lunder Høiland har hun skrevet en oppsummering av kunnskap om «kommunal medvirkning og samarbeid med forskningsmiljøer om innovasjon og forskning i omsorgssektoren». Oppsummeringen er publisert i Omsorgsbiblioteket.

Klikk her for å lese oppsummeringen.

Samarbeid er ønskelig

Hvorfor har dere skrevet denne oppsummeringen? Hvorfor er dette viktig? Hvem er det viktig for?

– Det er ganske bred enighet om at samarbeid om forskning og innovasjon mellom akademia og praksis er ønskelig. At kommunene skal medvirke til forskning er nedfelt i den nye kommunehelsetjenesteloven. Politikerne er opptatt av det, og forskningsrådet krever det i mange av sine utlysninger. Vi har skrevet denne oppsummeringen fordi det har manglet en oversikt over kunnskapen på området. Når så mange er enige om hva som er målet, men så få har kunnskap hindringene på veien dit, er det verdifullt med kunnskap. Kunnskapen vil være viktig for myndigheter og politikere, for forskningsrådet og for akademia og praksis, sier Siv Magnussen ved Senter for omsorgsforskning.

Hun mener det viktigste de har funnet, er at dokumentasjonen mangler.

Blir ikke med i rapporten

– Det viktigste vi har funnet er at rapporteringen på selve samarbeidet mangler. Det finnes veldig lite dokumentasjon på denne typen samarbeid i det hele tatt. Det kan være fordi samarbeidet ikke skjer, eller det kan være fordi erfaringene fra samarbeidet ikke blir med i rapporten. Den formen for samarbeid vi finner mest av, er den tradisjonelle formen hvor forskere henvender seg til praksis og spør om å få være med på ting, og så legger praksisfeltet til rette for det, svarer Magnussen.

Vi spør hva hun håper blir annerledes etter denne oppsummeringen. Hva hun håper skal skje?

Premiér utfordringene

– Jeg håper oppsummeringen kan bidra til større fokus på selve samarbeidsprosessen. Hvis vi skal få til å samarbeide om innovasjon og forskning må vi ha med i rapporteringen hva vi gjør, hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og hvorfor. Jeg håper det settes av tid og penger til denne delen av jobben når utlysningene beskrives. Jeg håper forskningsrådet og andre finansieringskilder retter større søkelys på selve forskningssamarbeidet når de lyser ut midler. Jeg håper at de premierer prosjekter som løfter fram negative og utfordrende sider ved samarbeidet mellom akademia og praksis. Det kan vi lære mye av, sier Siv Magnussen.

Siv Magnussen er førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning ved NTNU på Gjøvik.