Thorstein Ouren, Nina Beate Andfossen (midten) og Kaja Hovde Bye tror Leve hele livet i 2027 vil ha gitt økt samarbeid på tvers av etater i kommunene. (Foto: Bjørn Kvaal)

Hvor står Leve hele livet? Kaja, Thorstein og Nina Beate svarer

Arbeidet med Leve hele livet er i rute, mener Helsedirektoratet. Men hvilke utfordringer bør USHT, Helsedirektoratet og Senter for omsorgsforskning nå prioritere for at alle kommuner skal gjennomføre reformen?

På Helsedirektoratets samling i Trondheim sist uke var status og utfordringer rundt Leve hele livet tema. Hundre personer fra det regionale og nasjonale støtteapparatet (kommuner, USHT, Senter for omsorgsforskning, KS, fylkeskommuner og statsforvalter) tok pulsen på samfunnsreformen.

Dette mener tre av deltakerne på konferansen om Leve hele livets status nå, utfordringer og hvor vi er om fem år: 

– Dagens arbeid med Leve hele livet-reformen er i gang i de fleste kommuner i form av planarbeid, og det er flere prosjekter som har startet som et resultat av reformen. Men formålet med reformen og at den må ses i sammenheng med en helhetlig samfunnsplanlegging i kommunal sektor er ikke godt nok kommunisert av støtteapparat eller forankret på nasjonalt nivå. Dette handler ikke kun om helsesektoren, men hele det kommunale planarbeidet for hvordan man som kommune skal møte fremtidens utfordringer.

Det sier Kaja Hovde Bye, leder for USHT Trøndelag (sør). Hun og kollegene er del av det regionale Støtteapparat rundt Leve hele Livet i Trøndelag. Som en del av USHT`enes oppdragsbrev er Leve hele livet en av satsningene de skal jobbe med og prioritere, og være en pådriver for i kommunene.

– Kommunene tenker bredere

 Førsteamanuensis Nina Beate Andfossen er koordinator for Leve hele livets prosjektgruppe i Senter for omsorgsforskning og deltager i det nasjonalt støtteapparat.

– Sett fra mitt ståsted holder Leve hele livet i dag stort sett på å bli gjennomført i kommunene, men det er forskjeller i hvor langt kommunene har kommet.  

Også Thorstein Ouren, seniorrådgiver i Helsedirektoratet og nasjonal prosjektleder for Leve hele livet, mener arbeidet med reformen er i rute tross to år med pandemi.

 – Kunnskapen om hva Leve hele livet er og hva vi ønsker å oppnå med arbeidet begynner å bli godt forankret i kommunene. Vi har bygget opp en nasjonal og regional støttestruktur for å bistå kommunene i gjennomføringen. Dette arbeidet synes jeg fungerer veldig bra. Så viser da også rapporter så langt at kommunene i stadig større grad er opptatt av det helhetlige og langsiktige. De ser behovet for å tenke tverrsektorielt og involvere hele lokalsamfunnet for å møte sine demografiske utfordringer og legge grunnlag for fortsatt bærekraftige lokalsamfunn, sier han. 

– Hva bør prioriteres de 12 neste månedene for å styrke reformen, sett fra ditt ståsted? 

Kaja Hovde Bye:

– Vi må prioritere alle kommunale tjenester og sektorer, og hvordan man som samfunn skal møte fremtiden. Dette er et felles arbeid, ikke kun én sektors. Her tror jeg verktøyet som KS har laget i samarbeid med Scenariofabrikken er noe som må løftes av alle oss aktører i støtteapparatene. Det viktigste er at vi spiller på lag med kommunene, og ikke pålegger dem arbeid som de ikke opplever som nyttig eller til hjelp. Jeg tror kommunene forstår den reelle situasjonen som kommer, men mangler kapasitet og muligheter til å gjøre noe med det; en form for handlingslammelse inntreffer, oss alle muligens, når fremtidsbildet er dystert. Jeg tror vi i enda større grad må bistå kommunene med politiske avgjørelser som er i tråd med bærekraftsmålene.

Thorstein Ouren:

– Underveisrapporten som kom nå i februar er tydelig på at det trengs bredere samarbeid mellom ulike sektorer også på nasjonalt nivå. Derfor må vi ta en grundig diskusjon om hvordan vi fremover involverer og samarbeider med andre departement og underliggende etater på en mer systematisk og forpliktende måte. Så må vi fortsatt ha fullt trykk på støtte og veiledning til kommunenes analyse- og planarbeid. Vi må bygge videre på den gryende erkjennelsen av at det må jobbes på helt nye måter ute i kommunene for å møte fremtidens utfordringer. Samtidig må vi bli flinkere til å løfte budskapet om at fremtiden også gir andre og nye muligheter.

Nina Beate Andfossen:

– Forankring i politisk og administrativ ledelse nasjonalt og regionalt. 

Hvor står Leve hele livet i 2027?

Hvis de skal se fem år fram i tid og spå hvordan Leve hele livet da vil prege Norge, sier Andfossen:

– Jeg håper Leve hele livet i 2027 vil bli referert til som starten på en bredere involvering i befolkningen vedrørende deltagelse i lokalt samfunnsutviklingsarbeid. 

Kaja Hovde Bye håper bærekraftsmålene da er enda bedre forankret i kommunale avgjørelser, satsninger og holdninger generelt.

– Jeg håper Leve hele livet-reformen klarer å sette spor etter seg og at vi i støtteapparatene har vært en reell støtte til kommunene. Og så håper jeg at vi som samfunn evner å samhandle i enda større grad på tvers av sektorer, yrker og fagmiljø, sier hun.

– Kan ta gode valg

Thorstein Ouren tror at i 2027 vil kommunene være opptatt av mer langsiktig planlegging og ser demografi og bærekraft på tvers av sektorer i sitt analyse- og planarbeid.

– Kommunene vil involvere aktører i lokalmiljøet i samskapende prosesser og ha systematisk dialog med innbyggerne, både gjennom den lovpålagte medvirkningen og på andre måter. Innbyggerne på sin side har god helsekompetanse og er opptatt av hvordan de kan planlegge for egen alderdom for å bo i egen bolig og mestre eget liv så lenge som mulig. Samtidig opplever innbyggerne at kommunen de bor i legger godt til rette for at de kan ta de gode valgene gjennom hele livet, sier Ouren.