03/17

Tannhelsetilbudet til brukere av hjemmebaserte omsorgstjenester

Det er kommunen som har ansvaret for munn- og tannstellet til eldre, langtidssyke og uføre.

Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge er organisert som et fylkeskommunalt ansvarsområde og skal etter lov om tannhelsetjenesten (1984) yte forebyggende tiltak for hele befolkningen samt gi et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til bestemte grupper etter lovens § 1-3. En av gruppene som har rett på vederlagsfrie ytelser fra den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, er eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie (gruppe c2). Denne pasientgruppen representerer samtidig brukere av helse- og omsorgstjenesten som kommunen har ansvaret for. Dette innebærer at det er kommunen etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (2012) som har ansvaret for det daglige munn- og tannstellet og for at brukeren får informasjon om sine rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten. Et system hvor flere forvaltningsnivåer deler ansvaret for den samme pasienten, krever god samhandling mellom tjenestene. Dekningsgraden som rapporteres av Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at dette kan være en utfordring, og at tjenesten til tider preges av mangel på rutiner og rapportering samt manglende statistikk på hvor mange som får nødvendig informasjon. Det er derfor vanskelig å si noe om kvaliteten på tilbudet denne pasientgruppen får per i dag. Viktigheten av gode og trygge helse- og omsorgstjenester for eldre og pleietrengende har nylig blitt løftet opp som en av regjeringens satsingsområder. Regjeringen ønsker å skape en omsorgssektor som i større grad preges av kvalitet ogaktivitet, og vil derfor pålegge helseregionene å prioritere denne pasientgruppen høyere. I Norge skal flest mulig kunne bo lengst mulig i egne hjem, og faste plasser i sykehjem forbeholdes dem som har omfattende og varig omsorgsbehov. Vi vet lite om tannhelsen i gruppen pasienter som mottar hjemmebaserte tjenester. Skal god tannhelse vare livet ut, forutsetter det økt kunnskap om målgruppen, samarbeid og organisering for å kunne sette inn riktige forebyggende tiltak.

I tannhelsetjenesten region Sør har man lenge hatt et ønske om bedre samhandling mellom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunal helse- og omsorgstjenesten for å bedre tannhelsetilbudet, som er en viktig del av det totale helsetilbudet. På bakgrunn av dette har fylkestannlegene i region Sør kommet med en anmodning til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TkS) om å gjennomføre et samarbeidsprosjekt for å bedre tannhelsetilbudet til eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven.

Denne rapporten presenterer kartleggingen av dagens situasjon i region Sør i forhold til samhandling mellom de ulike forvaltningsnivåene, som i fellesskap har ansvaret for den samme pasient-/brukergruppen.

Kartleggingen baseres på kvalitative intervjuer med fylkestannleger og folkehelsekoordinatorer i den offentlige tannhelsetjenesten, fylkesleger og ledere for utviklingssentre for hjemmetjenesten i region Sør. I tillegg er semikvantitative elektroniske spørreskjemaer sendt til kommunale helse- og omsorgssjefer og fastleger i den samme regionen. Spørsmålene som både de kvalitative intervjuene og de semikvantitative spørreskjemaene tar for seg, omhandler: 1: samarbeidsavtaler og rutiner på samarbeidsmøter mellom de ulike forvaltningsinstansene, 2: kommunikasjon mellom de ulike aktørene, 3: informasjon som gis til pasient-/brukergruppen og rutiner rundt dette, 4: kompetanse og behov for kompetanse i tjenesten og 5: opplæring i utdanningsinstitusjoner.

Resultatene fra intervjuer med fylkeslegen viser at tannhelsetilbudet oppleves som tilfredsstillende fra tilsynsmyndighetens side, men det utelukkes ikke at dette er et område med store underforbruk. Det understrekes at tannhelse ikke har vært en del av tilsynet de senere årene, og at det på tross av god kommunikasjon med fylkestannlegen er behov for mer systematisk og mer forpliktende samhandling mellom den offentlige tannhelsetjenesten og fylkeslegen.

Den offentlige tannhelsetjenesten som i denne rapporten representeres av fylkestannleger og folkehelsekoordinatorer, har på sin side påpekt at på tross av de formaliserte samarbeidsavtalene, oppleves samarbeidet med hjemmebaserte tjenester som en stor utfordring. Rutiner rundt regelmessige samarbeidsmøter, kontinuitet i samhandlingen og rutiner for oppfølging av møter er eksempler på det som oppleves som vanskelig. Samtidig ønsker forfatterne av denne rapporten å understreke at både fylker og kommuner i region Sør ofte er ulikt organisert, og på tross av denne generaliseringen oppleves dette samarbeidet ulikt i de ulike fylkene og kommunene. Den offentlige tannhelsetjenesten er som regel den oppsøkende part, og en tydeligere ansvars- og oppgavefordeling bør derfor settes på agendaen på samhandlingsmøter. I likhet med fylkeslegen understreker videre den offentlige tannhelsetjenesten behov for formaliserte samarbeidsmøter med både fylkeslegen og fastlegene i distriktet.

Samarbeidet mellom utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester og den offentlige tannhelsetjenesten i region Sør oppleves som minimal. Både utviklingssentrene og den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for kunnskapsformidling og opplæring av personell i pleie- og omsorgstjenester. Det vil derfor være en stor fordel for begge institusjoner å samarbeide om denne oppgaven.

Resultatene fra spørreskjemaene som ble sendt til kommunale helse- og omsorgssjefer, viser at over 80 % av kommunene som har svart, har samarbeidsavtaler med den offentlige tannhelsetjenesten. Kommunene opplever at både samarbeidsavtaler og samarbeidet i praksis fungerer «godt». De kommunale helse- og omsorgssjefene svarer også at de kjenner godt til reglene for fri offentlig tannhelsetjeneste, og at de har rutiner for å gi denne informasjonen til pasient-/ brukergruppen. Det er viktig å fremheve at tannhelse, som er en viktig del av den totale helsen til personer med vedtak om hjelpetjenester, bør tydeliggjøres mye bedre i kommunens planer enn slik det er i dag.

En meget lav svarprosent fra fastlegene tydeliggjør den uklare rollen til fastlegen i samhandlingen mellom de ulike aktørene. Undersøkelsen viser også tydelig mangel på samhandling og samarbeid mellom fastleger og den offentlige tannhelsetjenesten.

Les hele rapporten her.