01/18

Aktivitet i omsorg

Selvevaluering av nettbasert opplæringsprogram i Aktiv omsorg.

Selvevalueringen av nettbasert opplæringsprogram i Aktiv omsorg beskriver utviklingen og gjennomføring av den nettbaserte delen av studieprogrammet i aktiv omsorg, som ble gjennomført som et pilotprosjekt høsten 2015 og avsluttet våren 2016.

Det nettbaserte studieprogrammet bygger på det samlingsbaserte programmet som Høgskolen i Sørøst Norge har gjennomført og fortsatt gjennomfører som en videreutdanning. I denne rapporten beskrives de ulike faser i utvikling fra et samlingsbasert til et nettbasert studium og hvilke utfordringer en møtte i dette arbeidet.

I denne selvevalueringen har vi benyttet oss av tilbakemeldinger fra kommunale ledere, studenter, og bidragsytere fra prosjektgruppa både faglige og administrative.

Rapporten konkluderer med at nettbasert læring kan gi nær like gode resultater som samlingsbasert læring. Forutsetninger for å oppnå dette resultatet er et godt gjennomtenkt og strukturert opplegg, god informasjonsflyt opp mot alle deltakere så vel som studenter, deres ledere, administrativt og faglig personell ved høgskolen.

Et viktig suksesskriterie, uttalt fra studentene er tilgjengeligheten fra veiledere og god tilrettelegging for læring. Denne piloten viste i tillegg at gode kunnskaper i IKT og kunnskaper om bruk av internett er viktigere enn antatt for å lykkes med opplæring.

Resultatene fra denne vurderingen kan benyttes som en pekepinn i arbeidet med å videreutvikle programmet i forhold til de behov som både høgskolen, ledere og utøvere har erfart.

Det første kapitlet leder leseren inn i formålet og nytteverdier av rapporten.

I kapittel to er det gjort rede for bakgrunnen til opplæringsprogrammet. Sentrale omsorgspolitiske styringsdokumenter som danner grunnlaget for programmet. Begrepet ‘Aktiv Omsorg’ er innholdsbestemt. Videre blir det forklart hvorfor satsing på aktiv omsorg har positive effekter. Det blir videre redegjort for behov for kompetanse på dette området blant ansatte.

Det tredje kapitlet beskriver hvorfor og hvordan det samlingsbaserte opplæringsprogrammet ble bearbeidet til et nettbasert opplæringsprogram. Ønsket om fleksibilitet fra kommunenes side, samt bedre og stabile nettløsninger er noen av grunnene til denne bearbeiding.

I det fjerde kapitlet beskrives samarbeidspartnerne i piloten og organiseringen av det nettbaserte opplæringsprogrammet. Studiesenter i Nord-Troms blir introdusert som partner. I tillegg blir prosjektgruppen og oppgavene beskrevet.

Rekruttering av studentene blir omtalt i siste del av kapittelet.

Det femte kapitlet er viet gjennomføring av det nettbaserte opplæringsprogrammet. Det beskrives i kronologisk rekkefølge hvordan webinarene ble gjennomført og erfaringene som ble gjort.

Spesielt manglende testing av utstyret til de fleste kursdeltakerne var utfordrende. Det viste seg at kravet om IKT kompetanse ikke ble tatt alvorlig nok, på tross av gjentakende oppfordring fra lærerne. Videoforelesningene ble tatt godt imot som metode for det teoretiske grunnlaget for opplæringsprogrammet, men viste seg å være krevende for noen lærere. Gruppearbeidet og ekskursjonene møtte de samme kravene som i det samlingsbaserte programmet som deltakerne var fornøyde med.

I det sjette kapitlet beskrives det hvordan opplæringsprogrammet ble evaluert av studentene. Studentevalueringene bestod av muntlig tilbakemelding etter hvert webinar, utfylling av elektronisk evalueringsskjema samt et Questbackskjema to måneder etter endt kurs. De kommunale lederne, som hadde sine medarbeidere i studieopplegget, ble intervjuet i fokusgruppe.

I disse evalueringene kom det fram at tekniske aspekter spilte en større rolle enn forventet: Flere arbeidsplasser har brannmur slik at det ikke var mulig å delta på webinarene fra jobb. I tillegg var flere deltakerne ikke kompetente når det gjaldt bruk av utstyr.

Faglig innehold i webinarene og videoforelesningene ble opplevd som positivt fra studentenes side. Også gruppearbeidet studentene imellom ble opplevd som lærerikt, og økte deres forståelse av viktigheten av tverrfaglig samarbeid. Studentene var også fornøyd med nivået for undervisning av opplæringsprogrammet men at det krevde innsats, noe de mente deres ledere kunne vært tydeligere på.

Til slutt var studentene godt fornøyde med veilederne. De mente at gjennomtenkt planlegging og tydelig og klar beskrivelse som i ukeplanen var nødvendig for å skape forutsigbarhet og trygghet. Både i forhold til eksamen og veiledning nevnte studentene at tilgjengelighet av veiledere spilte en viktig rolle for å kunne oppnå gode resultater. Dette viste seg i eksamensresultatene som var like som de samlingsbaserte eksamensresultater.

Ledere evaluerte programmet positivt og mente programmet hadde møtt deres forventninger, både når det gjelder anvendelighet og kompetanseøkning. De var klare over de tekniske utfordringer og enige i at obligatorisk testing skal til før deltakelse.

I det syvende kapitlet ser vi nærmere på hele prosessen som har bydd på utfordringer men spesielt mange gode og lærerike opplevelser. Frafallet var noe større sammenlignet med det samlingsbaserte programmet, men ikke stort sammenlignet med andre nettbaserte programmer. Vårt ønske om å nå flere menn på grunn av fleksibiliteten i nettbaserte programmer viste seg ikke være å holde i dette tilfellet.

Blant de gode opplevelsene fra høgskolens side, kan det nevnes at studentene var like entusiastiske som studentene på det samlingsbaserte programmet.

Vi konkluderer med at nettbasert læring kan gi like gode resultater som samlingsbasert læring, under visse forutsetninger. Forutsetninger for å oppnå dette resultatet er et godt gjennomtenkt og strukturert opplegg. Forankring i ledelse og god informasjon er viktige momenter, samt IKT-ferdigheter, relevant og godt utstyr. Tilgjengelighet fra veiledere og god tilrettelegging for læring er nøkkelfaktorer fra studentenes side.

Resultatene fra denne selvevalueringen håper vi kan benyttes som en pekepinn i arbeidet med å videreutvikle fleksible utdanningsprogrammer.

Les hele rapporten her.