02/19

Fleksibel avlastning - samarbeid om forbedringstiltak i pårørendeomsorg

Denne rapporten handler om erfaringene som pårørende til personer med demens har hatt med prosjektet «Fleksibel avlastning.

Denne rapporten handler om erfaringene som pårørende til personer med demens har hatt med prosjektet «Fleksibel avlastning», som er gjennomført av USHT, Gjøvik kommune. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet og gjennomført i perioden september 2016 til desember 2017.

Utgangspunktet for prosjektarbeidet er en erkjennelse av at pårørende har en sentral rolle i helse- og omsorgstjenestene, samtidig som det er behov for mer systematikk i samhandlingen, og at pårørendes behov for støtte, veiledning og avlastning må kartlegges og følges opp bedre av ansatte i tjenesten (NOU 2011: 17). Et generelt krav i lov om kommunale helsetjenester (2011) er at profesjonsutøvere har et ansvar for å fremme helse og forebygge sykdom, og dette ansvaret må også ivaretas overfor pårørende. Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten ble publisert i januar 2017. Denne veilederen beskriver pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter samt gir anbefalinger for god praksis. Fra 1. oktober 2017 har kommunene fått en tydeligere plikt til å støtte pårørende. Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby pårørendestøtte blant annet i form av opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6).

Som et bidrag til å oppfylle disse myndighetskravene har prosjektet «Fleksibel avlastning» i hovedsak fokusert på å forbedre samarbeidet med frivillige i utvikling av nye tilbud til pårørende. I denne forbindelse har prosjektet også omfattet opplæring av ansatte samt utvikling av nye og revidering av gamle interne prosedyrer, rutiner og verktøy.

Et sentralt mål i prosjektet har vært å forbedre samspillet mellom kommunale omsorgstjenester og den uformelle omsorgen. USHTs tilnærming har vært å prøve ut en ny form for avlastning for pårørende med krevende omsorgsoppgaver.

Kommunen har behov for å prøve ut nye metoder for rekruttering og organisering av frivillige, da dette tidligere har vært en utfordring. Prosjektet ville derfor se på muligheten for å utvikle en teknologisk løsning til dette formålet.

En viktig lærdom fra dette prosjektet er at pårørenderollen er krevende, og at pårørende har behov for støtte både fra helsepersonell og andre personer i nettverket og lokalmiljøet. Pårørendes behov for støtte og avlastning er ikke en statisk tilstand, og kartlegging av disse behovene må derfor være en kontinuerlig prosess. For å sikre systematikk i støtten til pårørende er tydelige prosedyrer og gode rutiner viktige verktøy for de ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

Alle pårørende i denne undersøkelsen er fornøyd med bruk av frivillige til avlastning. De opplever å ha fått en bedre hverdag der de kan prioritere behovet for egen fritid, samtidig som de opplever at personen med demens har fått en mer innholdsrik og bedre hverdag.

Den teknologiske løsningen som er utviklet i prosjektet, passer ikke for alle pårørende, men vårt hovedinntrykk er at de som har bidratt i utviklingen og benyttet løsningen, mener det fungerer bra.

Les hele rapporten her.