Prioritering og kompetanse i bruk av velferdsteknologi

Prioritering og kompetanse i bruk av velferdsteknologi i kommunene i Telemark, Vestfold og Buskerud

En kartleggingsstudie

Prioritering og kompetanse i bruk av velferdsteknologi i kommunene i 

Telemark, Vestfold og Buskerud er en kartleggingsstudie av hvordan kommunene i regionen, planlegger, prioriterer og anvender velferdsteknologiske løsninger i omsorgstjenesten. I tillegg belyser studien kompetanse og kompetansebehov på feltet i kommunene. 

Kapittel én inneholder en redegjørelse det for studiens bakgrunn, formål og nytteverdi. Her redegjøres det for sentrale styringsdokumenter som danner grunnlaget for både politikk og praksis med hensyn på utvikling, kompetanse og kompetansebygging i kommunene. Studiens overordnede formål er å gi innspill til nasjonal og regional politikkutvikling på området og også bidra til å gi en retning for kompetanseutvikling. Deretter blir begrepet velferdsteknologi innholdsbestemt. Det finnes ingen felles definisjon verken på engelsk eller norsk. Vi har derfor valgt å støtte oss til begrepsforståelsen som er anvendt i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Begrepet defineres her på følgende måte: 

Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11 s. 99) 

Les rapporten her