Førsteamanuensis Hege Kristin Andreassen ved Senter for omsorgsforskning, øst, har bidratt i ny bok om velferdsteknologi. (Foto: Bjørn Kvaal)

Ny bok om velferdsteknologi: IKT-ansatte stanset profesjonskrangel

Legene syntes den skriftlige informasjonen om pasienten var for omfattende, de ansatte i hjemmesykepleien syntes informasjonen var for knapp. Løsningen ble at den IKT-ansvarlige stengte ned kommentarfeltet for helsearbeiderne.

Dette eksemplet er brukt i et kapittel om IKT-arbeid i helse- og omsorgssektoren. Artikkelen er skrevet av førsteamanuensis Hege Kristin Andreassen og professor Aud Obstfelder ved Senter for omsorgsforskning, øst, og professor Ann Therese Lothrington ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Tromsø. 

Usynlig arbeid

Den er ett av bidragene i den nye boken Velferdsteknologi – en ressursbok, som er utgitt av forlaget Cappelen Damm akademiske. 

Artikkelen er basert på en kvalitativ studie der 17 personer er intervjuet. De er IKT-ansatte i en kommune og ved et sykehus. Tema er det ofte usynlige arbeidet som foregår for å få nye IKT-system til å fungere i praksis.

– IKT-medarbeidernes arbeid er en balansekunst mellom forventingene fra ledelse og myndigheter, og det de møter praksisfeltet. Der oppstår det hindringer, samtidig som det også oppstår uforutsette muligheter. Altså positive og negative hendelser, sier Andreassen.

Ingen er eiere

– Velferdsteknologi/ny teknologi gir muligheter for endringer i hvordan helse- og omsorgstjenester tilbys. Her har vi studert hva det innebærer i praksis, sier Ingunn Moser, rektor ved VID vitenskapelige høgskole, og redaktør for boken som er utgitt av forlaget Cappelen Damm akademiske.

Andre bidragsytere er Gunnbjørg Aune, Gunnar Michelsen, Hilde Thygesen, Ger Wackers og Margunn Aanestad. De kommer fra teknologifeltet, samfunnsvitenskap, helsefag og sosialt arbeid.

– Ingen eier velferdsteknologi-området, derfor er bred tilnærming viktig, sier Moser.

Vil gi støtte til ansatte

Boken skal bidra til kunnskapsutvikling i fagfeltet gjennom å formidle resultater fra forskning og utviklingsprosjekt. Den skal bidra til å kunne arbeide metodisk med konsekvenser ved innføring av velferdsteknologi. Artiklene skal gi støtte til vurderinger om hvordan man kan ta i bruk nye teknologier og nye løsninger, og hvordan ansatte kan bruke det i det daglige arbeidet.

Målgrupper er studenter på master- og doktorgradsnivå, ansatte i helse-, omsorgs- og velferdstjenester som skal vurdere velferdsteknologiske tjenesteløsninger og forskere innen velferdsteknologi.

Påskelitteratur for KS

Del én er en teoretisk innføring i velferdsteknologi, del to består av sju empiriske kapitler som viser bredden, mangfoldet og utviklingen i feltet.

– Pensumlistene i utdanningsfeltene på dette området er små. Det gjør boken til et viktig bidrag. Den er lettlest, jeg har kost meg med den i påsken, sier Kristin Standal, prosjektleder for innovasjon i KS.

De kritiske fasene nå er å avlære gammel praksis og å ta i bruk ny praksis, mener hun.

– En suksessfaktor her er ledelsesforankring. Mellomlederne skal gjennomføre endringer, men kan også være stoppere for prosjektene. Ny teknologi rokker ved vår faglige forståelse av god praksis. Her må de ansatte tas på alvor, ved at det blir nok tid til etiske refleksjoner, mener Standal.

– Fragmentert litteratur

– Dette har blitt en ressursbok. Blant annet myndighetene som skal innføre velferdsteknologi trenger denne, sier forsker Kari Dyb ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Hun har gjort en litteraturgjennomgang av medisinsk avstandsoppfølging. Konklusjonen er at litteraturen her er fragmentert, og en kan ikke si noe om effekten av slik oppfølging, for eksempel at pasienten er hjemme og helsepersonellet kommuniserer med ham via internett og videooverføring.

– Trenger folk når alarmen går

– I Direktoratet har vi ikke tid til å lese forskningsrapporter. Derimot trenger vi møteplasser med blant annet forskere, og at kunnskap oppsummeres blant annet i bøker som dette, sier Irene Olaussen, seniorrådgiver i Direktoratet for e-helse

Hun beskriver det som «et stort sug etter kunnskap om e-helse».

– Vi trenger kompetente folk til å lage relevante og brukervennlige løsninger. E-helse er nye måter å jobbe på, der helsepersonell må avgi makt. Samtidig nytter det ikke å ha tisselaken med alarm, hvis du ikke har ansatte som kan trå til når alarmen går, sier Olaussen.