Nyheter

Frode Fadnes Jacobsen

Trivsel i sykehjemmet

Etter et seminar i hovedstaden om hverdagen i norske sykehjem blir vi sittende å prate med en av foredragsholderne. Frode Fadnes Jacobsen har, blant veldig mye annet, studert rommenes påvirkning på omsorgstjenesten

Når det skal bygges nytt

Hva er det viktigste for en kommune som planlegger å bygge nytt sykehjem?

­– Brukermedvirkning. Hvis det skal bygges et sykehjem bør hele lokalsamfunnet trekkes inn i prosessen lenge før første spadetak. De som engang skal bo der må få mene noe om hvor og hvordan de skal bo, sier Jacobsen.

Tysværtunet i Hordaland er plassert i kulturhuset. Her er beboerne omgitt av kulturtilbud og mennesker som skal på teater, utstilling, kino, bading, kafé eller shopping. På et annet sykehjem Jacobsen trekker fram, førte ombyggingen til at man gikk bort fra rette korridorer, engangsutstyret som blir brukt til behandling ble skjult i veggene, og enerommene fikk individuelt preg med ulike dører som ikke kunne «sparkes» opp. Dette førte til en endring i tenkemåten, blant annet begynte de ansatte, uten å ha blitt bedt om det, å banke på når de skulle «hjem» til pasienten.

Tause bruksanvisninger

I foredraget forteller Jacobsen dessuten om de «tause bruksanvisningene» som kan skape et institusjonspreg eller et mer hjemlig preg. Oppslag og lapper på vegger og dører er konkrete uttrykk for hvordan beboere, pårørende og stab kan styres når det gjelder rutiner eller måter å bruke rommene på.

Som et eksempel finner man i noen sykehjem oppslag som inviterer pårørende til å oppholde seg i fellesrommene og ta del i felles aktiviteter, mens andre steder henviser oppslagene pårørende til å trekke inn på beboerens eget rom.

For en ting er hvordan man går fram når et sykehjem skal bygges, noe ganske annet er det å skape gode rom for omsorg i de lokalene man faktisk har. Derfor spør vi hva som skal til for å lykkes i allerede eksisterende sykehjem?

– Først og fremst å åpne opp sykehjemmene mot omgivelsene. Dette oppnås for det første ved at beboerne kan få anledning til å bruke næromgivelsene og ta del i meningsfulle aktiviteter utenfor sykehjemmet. For det andre at sykehjemmet åpnes mer opp når pårørende, frivillige og naboer til sykehjemmet inviteres naturlig inn og opplever seg velkommen i sykehjemmet.

Den nærmeste frivilligheten

Likevel ser vi et praktisk problem. De omsorgsarbeiderne vi kjenner løper rundt som strikkballer med en arbeidsdag fylt til randen av helt nødvendige gjøremål. Hvordan skal de få tid til å sette seg ned med beboerne og diskutere hvordan de vil ha det rundt seg?

­– Først og fremst er god og kompetent bemanning viktig. Men også andre enn personalet kan bidra. Frivillighet blir ofte trukket fram når en diskuterer omsorgstjenestens utfordringer i forbindelse med aldringen av befolkningen. Jeg tror en kan finne mye frivillighet hvis en leter nærmest først. Hvis et sykehjem ser på beboerne og deres pårørende og venner som ressurser, kan man få til mye. En beboer som får ansvar for et annet menneske, eller for å rydde inn etter middagen kan oppleve en mer meningsfylt tilværelse. Pårørende og venner setter ofte pris på å kunne bidra til felleskapet. Dette skaper et godt samarbeid og et godt miljø, og kan frigjøre litt tid andre ting enn de mest nødvendige, sier professor og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning i Bergen, Frode F. Jacobsen.