Knut_Øvsthus_for_web

Tre millioner til omsorgsforskning

Lindås kommune, med sine åtte tusen innbyggere, er med på Norges største forskningsprosjekt angående omsorgsteknologi. Forskerne ved Senter for omsorgsforskning og Høgskolen i Bergen studerer teknologiens muligheter og begrensninger, og hvilke konsekvenser det får når man tar den i bruk.

Hva er omsorgsteknologi?

Listen er lang, men det de arbeider med i Lindås kommune er en videreutvikling av den tradisjonelle trygghetsalarmen. Her tar man i bruk sensorer som varsler automatisk med alarm ved en uønsket hendelse, for eksempel et fall, en brann, eller at noen går ut om natten.

– En ting vi lærte av Lindås 1, den første delen av dette forskningsprosjektet, var hvor viktig det er at teknologien moduliseres. En må kunne legge til og trekke fra funksjoner uten å være bundet til én leverandør. Teknologien må kunne tilpasses den enkeltes behov, og bør kunne endres i takt med utviklingen av ny teknologi, forteller ingeniør og professor Knut Øvsthus som er prosjektleder for Lindås 2.

Når noe uønsket skjer, sendes et varsel automatisk til en alarmsentral, eller et respondsenter, og det er denne typen respondsenter forskerne på Vestlandet nå har fått penger til å studere. I dag kjøpes tjenesten av private selskaper.

Enormt viktig

– Responssenteret er et enormt viktig ledd, og et potensielt sårbart ledd i denne sammenhengen. Derfor er det viktig å se på hvilke muligheter som finnes, og som kan sørge for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom brukere og deres pårørende og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sier professor og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning på Vestlandet, Frode F. Jacobsen.

Tre millioner

Omsorgsteknologi er av stor interesse for politikere både nasjonalt og lokalt. Blant annet er det et uttalt mål at flere skal kunne bo hjemme lengre. Bevilgningen på tre millioner kroner fra Regionalt forskningsfond Vestlandet muliggjør studier av responssentrets rolle.

– Et velfungerende responssenter er helt avgjørende for om en satsing på omsorgsteknologi blir vellykket eller ikke, avslutter Jacobsen.