Nyheter

Aud Obstfelder

Smarte pilleesker ikke nok

Det er når teknologi tas i bruk at den får mening for brukerne. Men behovene til brukerne og situasjonen teknologien skal benyttes i snakkes det lite om.

Flere eldre skal bli boende hjemme, og ny teknologi skal avlaste ansatte på sykehjem og gi brukerne et best mulig liv.

Ofte omtales velferdsteknologi som løsningen – men vi glemmer å stille spørsmålene om hva brukerne trenger, hva de mestrer, hva som er meningsfulle hjelpemidler for dem og i hvilken sammenheng teknologien blir tatt i bruk.

Frihet og trygghet

For personer med sviktende hukommelse kan GPS være både et verktøy for overvåkning og et verktøy for frihet og trygghet. Hva teknologien ”er” avhenger av brukssammenhenger og hva det blir tematisert som.

Dette er problemstillinger professor Aud Obstfelder ved Senter for omsorgsforskning, øst vil reise under NOVAs konferanse "Lengre liv, nye mønstre".

Obstfelder skal være innleder og ordstyrer under symposiet Aldring, miljø og teknologi. Her skal tre forskerne snakke om hvert sitt tema rundt velferdsteknologi:

• Snart 40 år med trygghetsalarm. En kunnskapsoppsummering av erfaringer med trygghetsalarmen som teknologi og omsorgstjeneste for eldre. Randi Stokke, Senter for omsorgsforskning, øst

• Å bruke tekniske hjelpemidler. Astrid Gramstad, Senter for omsorgsforskning, nord

• Lev Vel i Vaksdal. Meistring og deltaking – heile livet. Tone Elin Mekki, Senter for omsorgsforskning, vest.

Avanserte trygghetsalarmer, smarte pilleesker eller nettbrett kan ikke alene føre til sunn og aktiv aldring, mener Obstfelder.

Skal lette trykket

Velferdsteknologi skal ikke bare lette trykket i hjemmetjenestene ved at brukerne og deres familier skal bære mer av ansvaret for egen helse, alderdom og behandling, den skal også bidra til den nasjonale økonomien etter oljen.

– I dag er næringsutvikling og bruk av velferdsteknologi tett koblet i den offentlige debatten. Men hvis brukerne, ansatte og pårørende for eksempel ikke behersker teknologien, så styrker ikke det evnen til selvhjelp. Og fortsatt er det mange eksempler på at det utvikles ny teknologi, før man går til brukerne for å se om dette passer dem, sier hun.

Hvem utfører feilsøking?

Obstfelder mener den offentlige debatten gir et for enkelt bilde av mulighetene som velferdsteknologi åpner for. Ofte framstilles det som teknologien er enkel å bruke og at den gir gode løsninger. I stedet er implementeringen langt mer komplisert.

– Avanserte trygghetsalarmer gir trygghet for noen dersom de brukes sammen med personlige mobiltelefoner for eksempel. For eksempel kan avanserte trygghetsalarmer bidra til at de eldre klarer/tørr å hente posten, men det skaper samtidig behov for support. Det trengs vaktmestere som kan hjelpe med batterier, nettdekning kan variere, det er behov for oppsett og feilsøking og så videre, sier Obstfelder.

Eldres helse i endring

NOVAs konferanse Aldring i Norge arrangeres i Oslo 3. og 4. desember

Senter for omsorgsforskning har ansvar for symposiet Aldring, miljø og teknologi.

Andre ansatte fra Senter for omsorgsforskning som skal ha foredrag er

• Forskjeller mellom brukere og ikke-brukere av hjemmetjenester, ved Oddvar Førland og Bjarte Folkestad (Senter for omsorgsforskning, vest, HiB)

• Forebyggende hjemmebesøk til eldre i et realist evaluation perspektiv, Maren Sogstad (Senter for omsorgsforskning, øst)

• Omfang av frivillig innsats inn mot kommunal omsorgstjeneste, Nina Beate Andfossen (Senter for omsorgsforskning, øst)

Ett av hovedinnleggene holdes av Tor Inge Romøren, professor emeritus ved Senter for omsorgsforskning, øst og redaktør for Tidsskrift for omsorgsforskning. Tema er helsemønstre i en aldrende befolkning.