Hjemmeboende eldre

Organisering og ROP-lidelser

Hvordan påvirker den strukturelle organiseringen av kommunale tjenester pasientforløp for hjemmeboende eldre med psykiske lidelser og/eller rusproblemer?

Dårligst tilbud

Etter Samhandlingsreformen i 2012 overføres ansvarsområder fra sykehus til kommunale tjenester i økende grad, og stadig flere helse- og sosialtjenestene ytes til hjemmeboende. Evalueringer av reformen viser imidlertid at kommunene ikke er tilstrekkelig forberedt på, eller rustet til, å møte behovene til vår aldrende befolkning. Blant dem som antas å få ‘det dårligste’ tilbudet er eldre med komplekse psykiske lidelser og/eller rusproblemer.

Mangler kompetanse

Forskning viser at kommunale tjenester mangler kompetanse i å hjelpe denne gruppen, og en stadig økende arbeidsmengde betyr tøffe prioriteringer for dem som jobber i førstelinja. Man vet lite om hvordan avgjørelser og prioriteringer av tjenester til eldre med psykiske lidelser og/eller rusproblemer skjer på mikronivå. I tillegg finnes det begrenset kunnskap om hvordan nasjonal helsepolitikk tolkes og implementeres, og påvirker tjenesteutøvelse og pasientforløp.

Påvirkes de eldre?

ROMEO er forkortelse for Rus Og Mental helse, og Eldreomsorgens Organisering. Prosjektets overordnede forskningsspørsmål er: Hvordan påvirker den strukturelle organiseringen av kommunale tjenester pasientforløp for hjemmeboende eldre med psykiske lidelser og/eller rusproblemer?

Fastlege, omsorgstjeneste og pårørende

Prosjektet fokuserer på tre sentrale utøvere av omsorg for denne gruppen pasienter: (i) fastlegen, (ii) kommunale helse- og omsorgstjenester, og  (iii) pårørende. Forskningsprosjektet vil utforske hvordan disse aktørene jobber i forhold til pasientgruppen, og på hvilke måter fastlegeordningen, organiseringen av kommunale tjenester i en bestiller- og en utførerdel, og nasjonale retningslinjer for pårørendemedvirkning påvirker arbeidsmåtene og dermed også pasientforløpene. Undergrupper av pasientgruppa kan, gitt deres strukturelle posisjon, ha spesifikke sårbarheter i møtet med tjenestene, og prosjektet har valgt å spesifikt inkludere erfaringer til eldre innvandrere.

Dette er pakkene

Prosjektet består av fem arbeidspakker som skal svare ut følgende spørsmål om kommunale tjenester for eldre mennesker med psykiske lidelser (unntatt demens) og/eller rusproblemer:

  • Arbeidspakke 1: Hvordan identifiserer, behandler og samhandler fastlegene om denne gruppa, og har Fastlegeordningen noen betydning for dette? 

Kristin Briseid (UiA) er ansatt som Post-dok i dette del-prosjektet. I første del av studien intervjuer hun fastleger gjennom kvalitative dybdeintervjuer (~15). I tillegg til å gi informasjon om fastlegers erfaring skal disse intervjuene legge grunnlaget for en spørreundersøkelse som kan si noe om fordelingen av sentrale erfaringer, problemområder eller oppfatninger.

  • Arbeidspakke 2: Påvirker den organisatoriske delingen mellom bestilling og utøvelse av kommunale tjenester hvordan behovene til denne gruppen prioriteres?

Marte Lilløy Aabø (USN) er ansatt som PhD-stipendiat i dette del-prosjektet. Datainnsamlingen er planlagt som et etnografisk feltarbeid i en eller flere kommuners bestillerenhet, med en kombinasjon av deltagende observasjon og intervjuer med dem som jobber i bestiller- og utøvertjenestene.

  • Arbeidspakke 3: Hvordan ser fastlegen og kommunale tjenesteutøvere på pårørendemedvirkning, og følges de nasjonale retningslinjene for slik involvering?

Kristin Lunde (USN) er ansatt som PhD-stipendiat i dette del-prosjektet. Første del av prosjektet samler inn data gjennom 9 fokusgruppeintervjuer med fastleger, hjemmetjenester og kommunale psykisk helsearbeid-team. På bakgrunn av deres tanker og erfaringer om pårørendemedvirkning, utvikles en spørreundersøkelse rettet mot pårørende om i hvilken grad helsepersonells syn samsvarer med deres erfaringer.  

  • Arbeidspakke 4: Hva er implikasjonene av fastlege- og kommunehelstetjenestene for den strukturelle sårbarheten til eldre innvandrere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer? 

Zeljka Cvetkovic (USN) er ansatt som PhD-stipendiat i dette del-prosjektet. 15-20 kvalitative dybdeintervjuer med eldre innvandrere som har psykisk helse/rusutfordringer gjennomføres men vekt på deres møte med kommunale helsetjenester. Dette legger grunnlag for fokusgrupper med helsepersonnel om hvordan tjenestene bedre kan møte denne gruppens behov.

  • Arbeidspakke 5: Hvordan kan funnene fra dette forskningsprosjektet implementeres i tjenestene og utdanningssystemet?

Her brukers nettverket til Senter for omsorgsforskning for å gjennomføre en rekke seminarer for å identifisere hvordan funnene kan brukes i praksis av kommuner og i utdanningen av neste generasjons tjenesteutøvere. 

Dette er de involverte

Prosjektet, som løper fra 2019- 2023, er finansiert av Norges Forskningsråd og mottok NOK 15 mill, gjennom deres HELSEVEL-program. Prosjektet ledes av Jorun Rugkåsa ved Senter for omsorgsforskning, sør, USN. I tillegg er disse medarbeiderne og samarbeidspartnerne med:

  • Arbeidspakke 1: Arbeidspakkeleder Brooke Holliser (SOF, sør UiA)
  • Arbeidspakke 2: Hovedveileder Heidi Haukelien (SOF, sør, USN), biveileder Heidi Gautun (NOVA, OsloMet)
  • Arbeidspakke 3: Hovedveileder Jorun Rugkåsa (SOF, sør, USN), biveileder Linda Madsen (SOF, sør, USN), Arnhild Litere er med som brukerrepresentant.
  • Arbeidspakke 4: Hovedveileder Beate Lie Sverre (USN), biveileder Mette Sagbakken (OsloMet)
  • Arbeidspakke 5: Per Gunnar Disch (SOF, sør, USN) og Anne-Kathrine Malme (SOF, USN)
  • Harold Pincus, Irving Institute for Clinical and Translational Research, Colombia University og David Kronenfeld, David Kronenfeld, Dept of Anthropology, Univ of California, bidrar som internasjonale rådgiver gjennom prosessen og skal være med å sette resutlatene inn i en internasjonal ramme.