Statsviter Bjarte Folkestad har samlet registerdata innen pleie- og omsorgssektoren. (Foto: Ingvild Festervoll Melien)

Slik bruker du registerdata

Vil du forske på pleie- og omsorgssektoren, men trenger registerdata? Nå er mange kilder til kommunale fakta innen denne sektoren samlet i en ny rapport. – Registerdata er en gullgruve, sier forsker.

Registerdata er data – det vil si tall – for en hel befolkningsgruppe innenfor et avgrenset område.

Gir full oversikt

I Norge er det registerdata på antall sykehjemsplasser i alle landets kommuner, hvor mange som blir født hvert år og hvor mange som dør, hvem som mottar trygd, forekomst av sykdommer i luftveiene, vedtak om bruk av tvang og makt, omfanget av egenandeler, skader på barn i barnehager og mye, mye mer.

Registerdata kan gi en fullstendig oversikt. Og det gir mulighet for å koble på nye opplysninger.

– En fordel med registerdata er at forskerne unngår problemer rundt utvelgelsen, altså sammensettingen av informanter eller utvelgelse av de som har svart. Det vil si at man slipper problemet med at det er for mange gamle eller for få unge med i undersøkelsen, eller om det er lav responsrate. I registerdata er det data for hele befolkningen. 

Det sier statsviter Bjarte Folkestad.

Har samlet aktuelle registre

Han har laget rapporten om registerdata innen pleie- og omsorgssektoren på oppdrag fra Sentre for omsorgsforskning, vest.

Her finner du rapporten.

Oppsummeringen er skrevet for at også de som ikke har jobbet med registerdata tidligere skal forstå hva slike data er. I rapporten presenteres aktuelle registre. I tillegg er det lagt inn eksempler på hvordan registerdata er brukt i forskning.

Rapporten finnes også i engelsk utgave. Hensikten er at det skal bli lettere for norske og utenlandske forskere å samarbeide om internasjonale undersøkelser.

Folkestad mener det er en «nokså bra» samling av registerdata i Norge for pleie- og omsorgssektoren. Og bedre vil den bli når Kommunalt pasient- og brukerregister kommer på plass i løpet av året.

– I kombinasjon med Lovbestemt helseregister for kommunale helse- og omsorgstjenester (IPLOS) vil det bli mange gode kilder til forskning, sier Folkestad.

– Godt bidrag til studenter og forskere

Førsteamanuensis Jørn Isaksen ved Senter for omsorgsforskning, øst synes rapporten til Folkestad gir en god oversikt over et utvalg registerdata knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester, og ikke minst forslag til hvordan disse registrene kan benyttes.

– Dette er et godt bidrag til masterstudenter, PhD-kandidater og forskere som interesserer seg for fagområdet, sier Isaksen.

Han betegner kommunene som forskningsfattige i forhold til sykehussektoren.

– Kommunene har ikke samme kulturen for å jobbe forskningsbasert. De har tradisjonelt hatt som oppgave å gi generalisttjenester – mye basert på sunn fornuft, i motsetning til spesialisthelsetjenesten som har forsket frem stadig nye og mer spesialiserte metoder for å behandle ulike sykdomstilstander, sier Isaksen.

– En gullgruve

Hva ville så Bjarte Folkestad selv har forsket på, med bakgrunn i oversikten han nå har fått over alle registrene?

– Kommunene er stadig i endring. Det samme er sammensettingen av befolkningen. Hvordan endres tjenestetilbudet mellom kommunene og i den enkelte kommune? Hva betyr kommunesammenslåing for tilbudet til befolkningen? Dette og mye annet er spennende og viktige spørsmål, synes jeg.

– Ditt råd til forskere som vil bruke registerdata?

– Sett av nok tid til å forstå registerdataene og at du har forstått tallene, før du begynner med analysene, sier Folkestad. – Når du kommer i gang vil du oppdage at registerdata er en gullgruve!