–Sykehjem får flere funksjoner i dagens omsorgstjeneste, sier førsteamanuensis Laila Tingvold ved Senter for omsorgsforskning Øst. Nå er kommunale ledere i et stort kommuneutvalg spurt om tjenestetilbudet (Foto: Bjørn Kvaal)

Har kartlagt innhold og prioriteringer i kommunale omsorgstilbud

Hva slags innhold har de kommunale pleie- og omsorgstjenestene, og hvilke oppgaver prioriteres? I en ny undersøkelse er situasjonen blitt kartlagt i et stort kommuneutvalg.

Det er kjent at omsorgstjenestene i kommunene over de siste tiårene har fått ansvar for stadig flere brukergrupper. Tjenestemottagerne er i alle aldre, av begge kjønn, de har ulike diagnoser og grad av hjelpebehov.

Flere funksjoner på sykehjem
Men hvordan utvikler tjenestetilbudene seg sett i lys av denne utviklingen? Hva skjer med tjenestene når det kommer til nye brukergrupper og statlige føringer for prioriteringer, samtidig som kompetansenivået blant de ansatte i kommunene varierer og ressursene er begrenset?

Disse spørsmålene reiser førsteamanuensis Laila Tingvold ved Senter for omsorgsforskning Øst.

Omsorgstjenestene er i utvikling
– Tjenestetilbudet er i kontinuerlig endring. Undersøkelsen vår viser at sykehjemmene gradvis er blitt et tilbud også til yngre grupper av ulike kategorier, sier Tingvold.

Hun nevner blant annet mennesker som mottar palliativ omsorg, som har psykiske lidelser, alvorlige nevrologiske lidelser, er rusmisbrukere eller har andre kroniske eller akutte helseproblemer.

Sykehjemmene tjener med andre ord flere funksjoner enn tidligere.

– Vi kan foreløpig ikke si noe om hvor stor del av sykehjemskapasiteten som brukes til slike formål, sier Tingvold. – Men en interessant problemstilling er hva som da skjer med den gamle «kjernegruppen» av beboere på sykehjemmene: De svært syke og hjelpetrengende gamle med langtidsplass.

Intervjuer i 76 kommuner
Forskere ved Senter for omsorgsforskning har gjennomført intervjuer i 76 kommuner av ulike størrelse over hele landet. De har også vært på en rekke besøk ved institusjoner i flere av kommunene. Pleie- og omsorgssjefer, kommunalsjefer, sykehjemsbestyrere, ledere av hjemmetjeneste og ansatte ved tildelingskontorer har bidratt til intervjuer.

Undersøkelsen er den mest omfattende i sitt slag på mange år i Norge.

Av de 76 kommunene er 49 såkalte «omsorgsforskningskommuner». Disse har et samarbeid med de fem sentrene som hører inn under Senter for omsorgsforskning. Alle de 49 er valgt ut fra størrelse og beliggenhet for å få et representativt utvalg.

I tillegg er det gjort intervjuer i 27 kommuner med utviklingssentere for hjemmetjenester eller sykehjem – eller begge deler.

Utgangspunktet for evalueringen er Stortingsmelding 25 ”Omsorgsplan 2015”, som tar for seg framtidens utfordringer innen omsorgstjenester i Norge.

Ny innretning av hjemmetjenestene
Kommunene må tilrettelegge tjenester til mange brukergrupper. Siden flere tjenestemottagere har behov for avansert pleie og stell, velger mange kommuner å innrette hjemmetjenestene sine i fagteam med faste medarbeidere. Dette gjelder spesielt større kommuner som har nok brukere og ansatte til å opprette egne team innen hverdagsrehabilitering, palliativ omsorg (pleie ved alvorlig sykdom og ved livets slutt), team for hjemmeboende med demens og team for alvorlige somatiske sykdommer. En del kommuner har også egne team for hjemmetjenester til grupper som har ruslidelser og/eller psykiske lidelser.

Sosiale tilbud endres
Informanter i undersøkelsen forteller om arbeidsstuer, sløydrom og broderistunder som tidligere var vanlig på sykehjem, som nå er borte. I dag er beboerne på sykehjem ofte for svake til å benytte slike tilbud. I stedet letes det frem nye aktivitetstilbud med musikk, bevegelse samt kulturelle og sosiale sammenkomster som er tilpasset beboernes helse.

Norge har 428 kommuner. De er beskrevet som ”generalistkommuner”. Med det menes at alle har det samme og brede oppgaveansvaret. Samtidig er avstander, alderssammensetninger, økonomi, kompetanse og så videre ulikt i kommunene.

– Noen oppgaver sentraliseres, men vi ser også at tilbudet til brukerne er ulikt fra kommune til kommune, sier Tingvold.

Evalueringen skjer i samarbeid mellom Senter for helseledelse og helseøkonomi, Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Senter for omsorgsforskning.

Funnene publiseres i oktober i år.