Aud Obstfelder

Pengene og politikerne styrer mesteparten av arbeidsdagen

– Jeg er gjerne med på å løfte fram omsorgsforskning som akademisk disiplin, men det forutsetter at vi har pengene, tiden, kompetansen og bestillingen fra politikerne.

Det sier Aud Obstfelder, professor og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning.

Vil ha nye perspektiver…

Bakgrunnen er en vitenskapelig artikkel i Tidsskrift for omsorgsforskning, skrevet av Oddvar Førland, ved Senter for omsorgsforskning, og Herdis Alvsvåg og Oscar Tranvåg. De tre forskerne spurte hva omsorg og omsorgsforskning kan være.

De foreslår at omsorgsforskningen må fordype seg i studier av omsorgens grunnlagstenkning, samfunnsvilkår og konsekvenser, både for dem som mottar omsorg og dem som yter den. Gjennom empiriske og teoretiske studier må forskningen utvikle perspektiver på omsorg, omsorgsarbeid og omsorgstjenester. Perspektiver på hva omsorg kan være, hva omsorg innebærer og hvordan menneskers behov for omsorg er blitt – og kan bli sett, forstått og møtt.

…og mer integrering i arbeidet

– Mens noen forskningsmiljøer vektlegger den empiriske forskningen, legger andre mer vekt på teoriutvikling. Vi mener forskningsfeltet vil tjene på en sterkere integrasjon mellom disse to. Dagens myndighetsfinansierte forskning på omsorgstjenester står i en utfordrende posisjon mellom det å være «systemnyttig» og det å samtidig ivareta en «systemkritisk» funksjon, mener de tre forfatterne.

Aud Obstfelder mener omsorgsforskningen som akademisk felt vil være ett element blant flere i diskusjoner om hva som skal være Senter for omsorgsforskning sin særlige faglige ekspertise.

Må ta andre hensyn

– Omsorgsforskning som felt kan og skal leve og videreutvikle seg uten et Senter for omsorgsforskning, og Senter for omsorgsforskning som organisasjon kan ikke fungere uten ressurser og legitimitet relatert til mandatet vårt. Senter for omsorgsforskning sin særegne, faglige ekspertise er å håndtere dette dilemmaet, mener Obstfelder.

Med det understreker hun at Senter for omsorgsforsking har flere hensyn å ta enn å bidra til omsorgsforskning som akademisk disiplin.

– Det skaper dilemmaer for oss ansatte i Senter for omsorgsforskning. Vi har flere oppgaver enn akademisk forskning, blant annet skal vi drive FoU-rådgivning og forskningsformidling på et høyt faglig nivå, sier Obstfelder.

Som leder for Senter for omsorgsforskning, øst og strategisk ledergruppe var det dette dilemmaet hun ønsket å diskutere i en debattartikkel i Tidsskrift for omsorgsforskning.

– Glemmer konsekvensene

Obstfelder mener Førland og medforfatterne gir beskrivelser og anbefalinger for omsorgsforskningen uten å diskutere konsekvensene av egne anbefalinger i sammenheng med mandatet til Senter for omsorgsforskning og organiseringen av aktivitetene i senteret.

– Førland og medforfatterne understreker at omsorgsforskning ikke er et entydig avgrenset forskningsfelt? kommenterer vi.

– Det støtter jeg fullt ut, svarer Obstfelder – og det bidrar til dilemmaene. For øvrig åpner artikkelen deres opp for spennende teoretiske, metodologiske og forskningsetiske diskusjoner som jeg kunne forfulgt i debattartikkelen. For eksempel forholdet mellom omsorg som ontologi, det normative standpunktet om å være ekstra oppmerksom på de «svakeste» i samfunnet og kritiske analyser av omsorgsarbeid og omsorgstjenester.

Hun synes også det kunne være interessant å diskutere om omsorgsforskning og omsorgstjenesteforskning er det samme. Og hva er helse- og velferdstjenesteforskning sammenlignet med helsetjenesteforskning?

– Dette er grenser som forskerne må trekke i sine pågående forskningsarbeider. Hva vil de at forskningen skal bidra til? For eksempel er ikke omsorg og omsorgsarbeid noe bare mennesker gjør for, sammen med, og på andre mennesker, sier Obstfelder og anbefaler boken Care in practice av Mol, Pols og Moser hvor omsorgspraksiser sammenlignes på tvers av samfunnsdomener.

Hvem skal ta regningen?

– Er omsorgsforskning og omsorgstjenesteforskning det samme?

– Akkurat nå tenker jeg at det ikke er det samme, men at de forutsetter hverandre. Dette er en viktig diskusjon vi må ta i Senter for omsorgsforskning. Men vi må ha tid og ressurser til å gjøre det. Vi er i en situasjon der forskerne må bruke tid på å skrive søknader, forske, formidle og drive forskningsfaglig bistand til utviklingssentre og kommuner. Det må produseres hele tiden. Jeg opplever at Førland og medforfatternes ønsker en vitalisering av forskning på omsorg og de vil forene teoretiske og praksisnære miljøer for å bygge omsorgsforskningen. Men da blir det en mangel i Førland og medforfatternes artikkel at de ikke tar opp hvordan vi skal få det til innenfor rammene til Senter for omsorgsforskning. Hvor er lønningene til forskerne som skal jobbe med dette? Hva skal vi prioritere bort i forhold til mandatet til Senter for omsorgsforskning og bestillingene fra Helsedirektoratet og kommunene?

Som leder ser Obstfelder det som sitt ansvar å prioritere når ønskene er mange og ressursene begrenset.

– Da er det dessverre begrenset hvor mye tid den enkelte av oss kan bruke til å fordype oss i studier av omsorgens grunnlagstenkning, dens samfunnsvilkår og konsekvenser, selv om dette er viktige elementer i forskningskompetansen til de ansatte, ikke minst for å kunne ha fruktbare diskusjoner om skillet mellom omsorgsforskning og omsorgstjenesteforskning, sier Obstfelder. 

To spor som kan følges

Hun legger til:

– Vi må aldri slutte å lete etter ‘frihetsrom’ innenfor Senter for omsorgsforskning sine rammer til å jobbe med denne typen grunnlagsproblematikker. Her kan vi følge to spor. Det ene sporet er å analysere hva ansatte i Senter for omsorgsforskning og deres nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere gjør i sine vitenskapelige arbeider. Hvilke er grunnlagsproblemene som tas opp, hva slags metoder og vitenskapsteoretiske, metodologiske og teoretiske tradisjoner brukes, hvordan og hvilke tidsskrifter og konferanser brukes når temaene belyses? Da kan vi få et bilde av hvordan omsorgsforskerne selv skiller mellom omsorgsforskning og omsorgstjenesteforskning for eksempel og hva som karakteriserer forskningen i de respektive fagfeltene. Det andre sporet er å undersøke forskningens relevans for omsorgstjenestene og hva slags betydning det har om forskningen vår blir tatt i bruk, sier Obstfelder.