Jim_Skarli_for_web

Pårørende trenger ulike tiltak

Pårørende har ulike behov for å kunne utføre omsorg og tilsyn hos nære familiemedlemmer. Men noen felles ønsker har de til kommunen.

Senter for omsorgsforskning Øst har intervjuet åtte pårørende i Gjøvik om deres hverdag, og om hvilke behov og ønsker de har.  Bakgrunnen for undersøkelsen er at Utviklingssenter for sykehjem i Gjøvik kommune ønsker å lage et opplegg for støtte og veiledning til pårørende.

Bør tilpasses

Situasjonen blant de pårørende varierer. Både på alder, kjønn, omsorgsituasjonen, samarbeid med- og omfang av kommunale tjenester og på synet på bruk av teknologi for sosial kontakt og kommunikasjon.

– Denne variasjonen er i seg selv et sentralt funn som bør ha betydning for kommunens planer, sier forsker Jim Skarli ved Senter for omsorgsforskning.

Han mener dette understreker behovet for tilpassede tjenester til den enkeltes ønsker og situasjon. Dette vil være i tråd med Helsedirektoratets mål at tjenestene er tilpasset individuelle behov.

Mister sosial kontakt

Noen ting gikk imidlertid igjen hos de pårørende: De fortalte om å være konstant på vakt, ha lite eller ingen fritid og tap av sosial kontakt.

I undersøkelsen har Senter for omsorgsforskning intervjuet seks kvinner og to menn. De er i alderen 37 til 79 år.  De er gift/samboer med, eller foreldre til omsorgsmottakeren.  Noen har grunnskole som utdanning, andre fra universitet. Ingen av de pårørende er yrkesaktive.

Omsorgsmottakerne består av tre kvinner og fem menn. Alderen er fra under 18 år til 78 år. Hoveddiagnoser er Parkinson, Multippel sklerose, Epilepsi og Cerebral parese. Flere har i tillegg somatiske diagnoser og lidelser.

Også her varierer utdanningsnivået fra grunnskole til universitet. Ingen er i arbeid, men én er skoleelev.

Trenger avlastning

De pårørende sier de har behov for tiltak som kan avlaste dem. Det kan være avlastnings- og rehabiliteringsopphold, dagtilbud og støttekontakt.

Flere sier at trygghets- og fallalarm også er viktige tiltak. Det gjør det mulig for de pårørende å forlate hjemmet og i større grad delta i det sosiale liv.

For noen pårørende vil sosiale medier som chattegrupper være nyttig. Andre behersker ikke slik teknologi og vil derfor i større grad risikere å falle utenfor.

– Hva kan undersøkelsen brukes til?

– Historien til åtte pårørende gir ikke et dekkende bilde av behovene til denne gruppen som helhet. Men kommunene bør merke seg at det er bred variasjon i de pårørendes situasjon, hvilke behov de har, samt hvilke tiltak som kan forbedre omsorgssituasjonen for den enkelte, sier Skarli.