Nyheter

Hjemmetjeneste

PÅRØRENDE SUTREKOPPER?

Det er gjort mange studier av hjemmetjenestenes utvikling og innhold, men vi har manglet en stor studie som viser hvordan tjenesten faktisk oppleves av brukerne og av folk flest. Nå har vi fått den. Ett av funnene er at brukerne er betydelig mer fornøyde enn de pårørende.

En million mennesker

Personer som er avhengige av hjelp til å klare dagliglivets gjøremål, har rett til hjemmebaserte tjenester. Hjemmetjenesten er større enn institusjonstje­nestene i kommunene både når det gjelder ressursinnsats og antall brukere. I Norge er omlag en million mennesker i befatning med hjemmetjenesten i løpet av et år; som brukere, pårørende eller som ansatte.

Misfornøyde pårørende

Sosiolog Oddvar Førland og statsviter Bjarte Folkestad ved Senter for omsorgsforskning har analysert data fra de såkalte innbyggerundersøkelsene, som blant annet viser at de med personlig erfaring er mer positive til hjemmetjenesten enn de pårørende. Hva kommer det av? Er de pårørende en gjeng sutrekopper?

– Nei, på ingen måte! Pårørende står ofte i en skvis og tidsklemme mellom forpliktelser i jobb, overfor egne barn og barnebarn, fritidsaktiviteter, frivillig arbeid og overfor egne foreldre med hjelpebehov. Man bekymrer seg gjerne for om hjelpen som gis er tilstrekkelig, både den man selv gir og den offentlige. Da kan det være lettere å oppdage og å påpeke forhold ved den offentlige hjelpen som ikke fungerer optimalt. Brukerne selv, på sin side, ser hjemmetjenestene mer fra innsiden. De er mottakere av hjelp, gjerne daglig. Da kommer de tettere på tjenesten og får førstehåndserfaringer. Førstehåndserfaringer viser seg ofte å gi større forståelse for tjenestene enn pårørendes annenhåndserfaringer, som er mer på avstand. Studien viser dessuten at den delen av befolkningen som verken har bruker- eller pårørendeerfaringer har dårligere inntrykk av hjemmetjenestene enn det brukerne har. Deres inntrykk bygger jo primært på bekjentes inntrykk og medienes omtale. Sannsynligvis er det lignende forklaringer her. Avstandserfaringer gir ofte dårligere inntrykk enn personlige erfaringer, sier Oddvar Førland.

Bedre omdømme enn sykehjem

Hjemmetjenestenes omdømme i befolkningen er noe under gjennomsnittet sammenliknet med andre offentlige tjenester. Omdømmet er bedre enn for sykehjem og omsorgsboliger, men betraktelig dårligere enn for fastlege og for helsestasjon.

De som ikke bruker tjenesten

Rapporten inneholder også analyser av hva som kjennetegner de eldre ikke-brukerne av hjemmetjenestene. Oddvar Førland beskriver dem slik:

– Det å være eldre og ikke-bruker av hjemmetjenester har ikke bare en årsak, som for eksempel helsetilstanden. Det er sannsynligvis et samspill mellom mange ulike forhold. Det kan være individuelle forhold som alder, fysisk og kognitiv funksjon og holdninger til å ta imot hjelp, men også relasjonelle forhold som mulighet for hjelp fra andre, fysiske omgivelser i hus og nærmiljø spiller inn. Våre analyser viser at også noen trekk ved kommunene og deres tjenestetilbud virker inn på bruk og ikke-bruk av hjemmetjenester, avslutter Førland. 

Les hele rapporten her.