Aud Obstfelder og Maren Sogstad

Ny leder i øst

Siden 1. mars har Senter for omsorgsforskning, øst hatt ny daglig leder. Maren Sogstad overtar etter Aud Obstfelder. Vi har snakket med dem om framtiden.

Leder ledergruppa

Obstfelder går over i en stilling som nestleder for forskning ved institutt for helsevitenskap og beholder dermed kontoret ved NTNU på Gjøvik. Hun skal dessuten lede strategisk ledergruppe ved Senter for omsorgsforskning. Vi spør om dette betyr at Senter for omsorgsforskning får en tydeligere toppledelse med større myndighet?

— Senter for omsorgsforskning har ingen tradisjon for tydelig toppledelse. Det henger sammen med måten vi er organisert og finansiert. Min hovedoppgave som leder for strategisk ledergruppe, blir å ta ansvar for at senteret leverer i henhold til ambisjonen, mandatet og handlingsplanene. Senter for omsorgsforskning er en nettverksorganisasjon og de ansatte ved hvert senter skal forholde seg til sine senterledere i saker som angår deres daglige arbeidsoppgaver. Jeg har ikke ansvar eller myndighet over de ansatte ved hvert senter. Hva som er mitt myndighetsområde i ledergruppen er ikke ferdig diskutert, men jeg skal utøve strategisk ledelse og dermed fungere mer som en coach for lederteamet enn en styrer fra toppen. I tillegg ønsker jeg å jobbe tettere på dem som har ansvar for koordineringsfunksjoner slik som tidsskriftet, omsorgsbiblioteket, omsorgsforskningskommunene, konferansen, utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester og så videre, seier professor Aud Obstfelder.

Førsteamanuensis Maren Sogstad har vært daglig leder for Senter for omsorgsforskning, øst tidligere. Vi spør om noe er endret siden sist hun hadde samme stilling?

Har skjedd mye på fem år

— Senter for omsorgsforskning er et spennende forskningsmiljø med høy aktivitet og flinke folk, å få lede et sånt miljø er både utfordrende og spennende. Etter noen år i min egen «forskningsboble» gleder jeg  meg til å engasjere meg i hele bredden av sentrets aktivitet, og jobbe videre med å synliggjøre senteret internt både på instituttet og i fakultetet. Jeg trives også godt med lederoppgaver og ser frem til å jobbe videre både med personalledelse, administrative oppgaver og strategi. Det har skjedd mye på de fem årene som har gått siden jeg hadde stillingen sist. Først og fremst, kanskje, på grunn av fusjonen og de endringer og muligheter som følger med å være NTNU. Også har jo senteret utviklet seg og er i dag mer veletablert enn for fem år siden. Vi deltar, og leder i dag flere store prosjekter finansiert fra Forskningsrådet, har et større nettverk av samarbeidspartnere og ressurspersoner i bistillinger både i inn og utland. Nettverket av Sentre for omsorgsforsking, har også fått en tydeligere profil og jobber godt både med formidling, profilering og videreutvikling av omsorgstjenesten som forskningsfelt, svarer hun.

Øl og impact

Maren Sogstad er nylig kommet tilbake etter et år ved Centre for Health Services Studies ved University of Kent, så det er nærliggende å spørre om det er noen erfaringer fra England hun ønsker å ta med seg inn i Senter for omsorgsforskning?

— Centre for Health Services Studies minner på mange måter mye om Senter for omsorgsforskning. De var et rent forskningssenter og i all hovedsak eksternt finansiert. De stod også i den samme «spagaten» mellom store forskningsprosjekteter og mindre oppdrags- og utviklingsprosjekter som vi opplever. Jeg deltok både på deres sentermøter og strategiseminarer og det var både nyttig og litt artig å se at det er mange av de samme problemstillingene, utfordringene og mulighetene som går igjen. Det er flere erfaringer jeg tenker det er relevant å ta med seg videre i vårt arbeid her ved senteret. For eksempel jobbet de veldig strukturert og målbevisst knyttet til å evaluere impact av sine prosjekter. Dette er en del av evalueringen av forskningsinstitusjoner i England, men er i økende grad også vektlagt her i Norge. Vi har alt begynt å se nærmere på hvordan vi kan jobbe med dette i sentret her, det er et arbeid jeg gleder meg til å gå videre med. En annen ting som de er gode på i England er samfunnskontakt. Jeg opplevde at de i større grad enn vi har tett forhold både til brukere, tjenestene og allmenheten. Kanskje vi kan prøve å innføre Pint of Sience på Gjøvik for eksempel? Populærvitenskapelig og humoristisk formidling av forskning – på pub, selvfølgelig!