Nyheter

Anders Grimsmo

Lar spesialisten være sjefen

«Det er spesialistene som har kunnskapen, så da vet de best.» Slik tenker mange kommunale helseledere. Dermed sier de farvel til likeverd i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Det mener professor Anders Grimsmo ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

Brukte de beste folkene

– Spesialisthelsetjenesten har ikke noe problem med å mene hva primærhelsetjenesten skal ha som oppgave selv om de knapt har satt sin fot der, sier Grimsmo, som blant annet var kommunelege i Surnadal i Møre og Romsdal i 25 år.

Grimsmo er med på evalueringen av Samhandlingsreformen på oppdrag fra Forskningsrådet.

– Kommunene mobiliserte ofte sine beste folk innen jus, økonomi og administrasjon da de skulle i gang med hovedforhandlingene med Helseforetakene. Men helsefaglig har kommunene hele tiden vært underlegne, mener Grimsmo.

Han illustrerer underdanigheten med ett av intervjuene han gjorde:

Intervjuer: Du skulle altså kvalitetssikre det opplegget (forløpene) dere allerede hadde i sykehuset…

Avdelingssykepleier: Ja.

Intervjuer: Og dere skulle også lage noe for kommunen.

Avdelingssykepleier: Ja, (latter)

Hjemmesykepleier: Ja, for vi kan jo ikke lage noe for sykehuset (latter).

Intervjuer: Det synes du vil være å gå for langt?

Hjemmesykepleier: Ja, det blir litt vanskelig (latter).

Intervjuer: Men omvendt går bra altså?

Hjemmesykepleier: Ja, for vi må jo vite hva slags behandlingsopplegg de har.

Mange av de ansatte kjenner ikke til avtalenes innhold, for eksempel om oppgavefordeling.

Hoppet over egne ansatte

Da en kommunal rådmann skulle søke penger til å lage et lokalt pasientforløp, gikk han til sykehuset for å få faglig hjelp, ikke til sine egne ansatte. Grimsmo mener dette er et eksempel på at mange ledere og ansatte i kommunene mener at kompetansen finnes hos sykehuset, ikke hos dem selv. Eller at et slikt pasientforløp kan lages i samarbeid. Det til  tross for at det er i kommunene pasienten bor, og det er her de ansatte kjenner best til lokale forhold og kommunale oppgaver og ansvar.

Likeverd i forhandlingene sto sentralt i en veileder fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Likevel er det en del kommuner som nå sier at foretakene ikke følger opp det som er avtalt, sier Grimsmo.

Pasientnært og helsefaglig har det vært ubalanse, hvor pasienter og helsepersonell fra kommunene har vært de svake partene.

Glemmer egen fagutvikling

– I det hele tatt har avtalene vært lite forankret på det operative nivået, og mange kjenner ikke innholdet av avtalene. Likeverd er hyppig nevnt i avtalene, men det er ikke noe man bare kan bli enige om. Hovedgrunnen til asymmetrien ligger i at det helsefaglige kunnskapsgrunnlaget eies av spesialisthelsetjenesten, sier Grimsmo.

Han mener kommunene må bli likestilt med helseforetakene når det gjelder forskning og egen fagutvikling. Dette har omtrent vært fraværende her.