Per Gunnar Disch

Én av fem kommuner har for kostbar pleie og omsorg

Nesten hver femte kommune sier at helse- og omsorgstjenesten er for dyr for kommuneøkonomien deres.

Ytterligere 52 prosent mener helse- og omsorgstjenesten er «litt for dyr».

Mer arbeid, liten kompensasjon

Det kommer fram i en rapport laget av Einar Vetvik og Per Gunnar Disch ved Senter for omsorgsforskning, sør.

63 prosent av kommunene svarer også at Samhandlingsreformen «i stor grad» har gitt dem merarbeid uten kompensasjon.

Nær halvparten av kommunene melder om underdekning av ansatte, mens 42 prosent sier de har «en viss underdekning».

– Trenger flere studieplasser

– Dette er nøkterne og urovekkende meldinger, sier Disch, som mener kommunen trenger mer ressurser i form av penger fra staten for å løse sine utfordringer.

– Vil mer penger gi økt kompetanse? lurer vi.

– Mer penger vil gi flere stillinger. Samtidig må utdanningskapasiteten økes, slik at flere kvalifiseres til stillinger i kommunalt helse- og omsorgsarbeid, mener Disch.

Underdekning på kompetanse finnes klart oftest i kommuner med 5 000 – 10 000 innbyggere.

Ønsker frivillige, men har ingen plan

I rapporten «Retorikk og realiteter – planlegging for framtidens helse- og omsorgsoppgaver i kommunene – 2015 – 2025» av Vetvik og Disch kommer det også fram at mange kommuner etterlyser flere frivillige. Men bare 12 prosent har en plan for samarbeid med frivillige organisasjoner om helse- og omsorgsoppgavene. Dette er uforandret fra undersøkelsen til Disch og Vetvik i 2011.

Én av fire kommuner sier de har overkapasitet på sykehjemsplasser, mens nesten halvparten opplyser at deres kommune har underdekning på̊ omsorgsplasser.

Tall fra SSB for perioden 2013 til 2016 viser at antallet institusjonsplasser for eldre over 80 år i sykehjem og i hjemmetjenestene har sunket. Det er vanskelig å se noen kapasitetsoppbygging her, mener Disch.

Fire av ti mangler helse- og omsorgsplan

Over 40 prosent av kommunene hadde ikke en helse- og omsorgsplan i 2015. Det er i de små̊ kommunene (under 5 000 innbyggere) som oftest mangler en slik plan. Men bildet er ikke nødvendigvis at store kommuner er best rustet for framtiden, mener Disch.

– Kommunesammenslåing vil kunne gi nye prioriteringer. Det kan føre til at helse og omsorg vil møte nye eller andre utfordringer, sier Disch.

Rapporten er en oppfølging av to tidligere prosjekter Disch og Vetvik har gjennomført. Hensikten med oppfølgingen er å se utviklingstrekk siden 2005.

Har underdekning på omsorgsplasser

Dette er andre funn i den nyeste undersøkelsen:

• 9 prosent sier de har overdekning på̊ omsorgsboliger, mens 32 prosent melder om en «viss underdekning» og ytterligere 16 prosent som melder om «stor underdekning». Med andre ord svarer altså̊ nesten halvparten av svargiverne at deres kommune i 2015 har underdekning på̊ omsorgsplasser.

• Det er flere som melder om stor underdekning av omsorgsboliger i 2015 enn i 2011. Dette antas primært å være et uttrykk for at en har satt seg høye mål, men at det har tatt lengre tid enn antatt å iverksette arbeidet.

• Når det gjelder sykehjem er det 21 prosent som svarer at det vil bli flere plasser, mens 34 prosent svarer at det vil bli færre plasser. 38 prosent melder om stort etterspørselspress på̊ kommunens sykehjemsplasser.

– Dette mener vi tankevekkende i et beredskapsperspektiv, sier Disch.