Marainne S Skinner

Kommunale akutte døgnenheter – hvor nyttige er de?

For å redusere veksten i bruken av sykehusene skulle flere pasienter få hjelp i kommunale akutte døgnenheter. Men gir dette bedre og billigere tjenester? Forskere ledet fra Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik er tildelt 10,8 millioner kroner av Forskningsrådet for å finne svaret.

Alle landets kommuner har siden 2016 vært pålagt å ha en kommunal, akutt døgnenhet (KAD). I dag er det over 200 slike tilbud i Norge, etter at mange kommuner har gått sammen om en KAD.

Nå skal en forskergruppe ledet av førsteamanuensis Marianne Sundlisæter Skinner ved Senter for omsorgsforskning, NTNU i Gjøvik, studere nytten av KAD.

2000 forskere konkurrerte

Hvert år konkurrerer norske forskere om økonomisk støtte fra Forskningsrådet til sine prosjekter. I år konkurrerte over 2000 forskere om 2,7 milliarder kroner. Prosjektene til 260 av forskerne ble valgt ut. 

Forskerne som får innvilget sine søknader er tilknyttet universiteter, høyskoler og institutter over hele landet og forsker innenfor alle fagområder og temaer.

Blant de 260 som ble valgt ut, var Marianne Sundlisæter Skinner ved NTNU i Gjøvik. Arbeidet hun skal lede får 10,8 millioner kroner.

– Jeg er overveldet og veldig glad, sier Skinner, som legger til: – Støtte og oppbacking fra gode kolleger i utarbeidelse av søknaden i vinter var avgjørende for at vi nådde opp.

– Denne tildelingen er virkelig gledelig. Prosjektet retter seg mot et forskningsområde som er helt nødvendig å utvikle videre for å løse noen av de største samfunnsutfordringene Norge står overfor innen helsetjenesten, sier Pål Romundstad, prodekan forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.

Han legger til:

– Prosjektet har fått tildeling i konkurranse med de aller beste forskningsmiljøene i Norge. Ikke bare innen helse, men alle fagområder. 

Færre til sykehus

Hensikten med KAD er å redusere veksten i antall innleggelser på sykehus. Poenget er også at pasientene skal slippe å reise så langt fra hjemstedet sitt. Slik skal helsetjenestene bli mer kostnadseffektive, og pasientene skal få et minst like godt tilbud som før.

Noen små KAD er lagt til sykehjem hvor det er opprettet eller omgjort én sengeplass til det nye tilbudet, mens større kommunale eller interkommunale KAD-enheter ofte er lagt til legevakt eller helsehus, med et tosifret antall sengeplasser. Det skal alltid være sykepleier tilgjengelig. De større enhetene har gjerne egne KAD-leger til stede hele døgnet, mens på mindre steder er det ofte sykehjemslege eller fastleger som i en liten stillingsprosent utgjør legeressursen ved KAD.

Seks av ti senger er tomme

På landsbasis har belegget ved KAD vært lavt – kun 42 prosent. Den lave utnyttelsesgraden reiser flere spørsmål om bærekraften i tilbudet: Er det god utnyttelse av ressursene? Har KAD vært til nytte for pasientene, kommunene og sykehusene? Har det vært økonomisk smart? Hvorfor varierer KAD-tilbudet så mye mellom kommunene, og hvem er vinnere og tapere her? Hvorfor har noen KAD-enheter høyt belegg, mens andre knapt har pasienter?

Dette er noen av spørsmålene forskerne skal finne svar på de tre neste årene.

Det er mest eldre personer som legges inn i KAD. Ofte har de diagnoser og kroniske lidelser som fra før er godt kartlagt, for eksempel muskel- og skjelettlidelser, luftveissykdommer eller fordøyelsesproblemer. Men plagene kan forverre seg. Å få kvalifisert hjelp nær hjemstedet sitt, og dermed slippe reise til sykehus som også ofte er dyrere for samfunnet, var noe av bakgrunnen for KAD som fulgte i kjølvannet av Samhandlingsreformen.

Skal studere KADs rolle i pasientforløp

Skinner forteller at hennes bestemor i Trøndelag ble innlagt ved KAD på Øya Helsehus i Trondheim. Selv om reiseveien for henne var like lang som til sykehuset, fikk hun hjelpen hun trengte og ble utskrevet til hjemmet etter endt behandling. Men slik er det ikke i alle tilfeller; for mange kan KAD bli en ekstra stopp på vei inn eller ut av sykehus. Derfor skal forskerne blant annet benytte registerdata for å undersøke hvilken rolle KAD spiller i pasientforløp for ulike pasientgrupper: bidrar KAD til bedre og tryggere helsetjenester for pasientene, eller mer oppstykkede forløp?

De skal også studere erfaringene fra andre land med tilsvarende tilbud som KAD i en såkalt realist review. Til det har de ekspertise fra University of Exeter med på laget. I tillegg har de flere helseøkonomer fra Universitetet i Oslo, Ahus og NOVA med i teamet for å vurdere kostnadene i KAD opp mot innleggelse i sykehus.

– Jeg er stolt og glad på vegne av Marianne og hennes kolleger. Dette viser hvilken forskningskompetanse Senter for omsorgsforskning (SOF) ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik har. SOF lever opp til sitt mandat som går ut på å forske på og med kommunene og formidle kunnskap til nytte for omsorgstjenestene i Norge.

Det sier Heidi Vifladt, instituttleder for Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik.

Stolthet hos NTNU

Forskerne som får innvilget sine søknader er tilknyttet universiteter, høyskoler og institutter over hele landet og forsker innenfor alle fagområder og temaer. Av de 260 prosjektene som nådde opp var 24 fra NTNU.

— Ved å satse på de beste prosjektene i hele bredden av norsk forskning, bygger vi kompetanse og kapasitet til å håndtere både kjente og ukjente utfordringer, uttaler administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet i en pressemelding.

– Senter for omsorgsforskning viser med dette at de er i stand til å levere forskning av høy kvalitet. Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU er derfor svært stolte av denne tildelingen, sier prodekan forskning Pål Romundstad ved NTNU.

Vegen videre for Skinner er å få på plass samarbeid med en rekke forskere. Blant annet Rob Anderson ved University of Exeter, Tron Anders Moger og Trond Tjerbo ved Universitetet i Oslo, Hilde Lurås på Ahus, Henning Øien på NOVA, Torunn Vatnøy ved Universitetet i Agder og Sasha Shepperd ved University of Oxford.