Marianne Skinner

Nytt akuttmottak i alle kommuner

Siden 1. januar har kommunene vært pålagt å ha tilbud om en kommunal akutt døgnenhet. Forsker Marianne Sundlisæter Skinner ved NTNU på Gjøvik har tatt tempen på døgnenhetene. På oppdrag fra Helsedirektoratet, stiller hun diagnosen og anbefaler behandlingen.

Denne videoen som oppsummerer erfaringene på 1-2-3.

Kjært barn har mange navn

Når myndighetene lanserer et begrep som skrangler såpass rent språklig som «Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold», byr de opp til dans – og dans har de fått.

Kommunene rundt om i det ganske land har strevd med å finne et bedre navn som ikke slår dobbel halvstikk på tunga. Resultatet er at tilbudet kalles kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold i lovverk og offentlige dokumenter, mens det i kommunene kalles ø-hjelp, ø-hjelp-tilbud, øyeblikkelig-hjelp-tilbud, øyeblikkelig hjelp døgnopphold, øyeblikkelig hjelp døgnenhet, ØHD, kommunalt øyeblikkelig døgnopphold, kommunalt øyeblikkelig døgntilbud, KØD, kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, KØHD, kommunalt akutt døgntilbud, kommunal akutt døgnenhet og KAD for å ta toppen av isfjellet.

Litt av en utfordring for den som søker informasjon! KAD, eller Kommunal akutt døgnenhet er den mest brukte benevnelsen, så vi forholder oss til den.

Hva er en kommunal akutt døgnenhet?

I Norge har du rett til øyeblikkelig hjelp ved en plutselig forverring av helsetilstanden, også etter kontortid. Tidligere bestod hjelpen i at du ble undersøkt av fastlegen eller legevakten som la en plan for videre behandling, og sendte deg enten hjem igjen eller videre til sykehuset. Utfordringen har vært de pasientene som ikke var friske nok til å reise hjem, men heller ikke så syke at de trengte å legge beslag på en sykehusseng og et sykehusapparat som allerede var overbelastet.

Et typisk tilfelle kan være Jan Johansen som er åttitre år og bor hjemme. Han går jevnlig til fastlegen med pusteproblemer, men en kveld blir han plutselig verre og sønnen kjører ham til legevakten. Hvis dette var første gangen Johansen hadde denne typen problemer ville legevakten sendt ham til sykehuset, men ettersom diagnosen for lengst er avklart av fastlegen, vet legevakten hvilken behandling Johansen trenger og kan sørge for at han får den av personell på en kommunal akutt døgnenhet. Henger du med?

Målet med kommunale akutte døgnenheter er å avlaste sykehusene og gi folk et tilbud nærmere hjemmet. I praksis består enhetene gjerne av et antall senger tilknyttet for eksempel et sykehjem der det allerede finnes helsepersonell. 

Forskerens forslag

Så godt som samtlige kommuner kom i gang med et tilbud om kommunal akutt døgnenhet før kalkunen ble inntatt og rakettene sendt til værs. Du finner noen nøkkeltall i denne artikkelen fra Omsorgsforskning.no, publisert i november 2015.

Innføringen av de kommunale akutte døgnenhetene startet for fire år siden, og siden 1. januar har kommunene vært pålagt å ha dem. Så hvordan har det gått? Hvor er det skoen trykker? Marianne Sundlisæter Skinner ved NTNU på Gjøvik er førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning. Når Helsedirektoratet ber henne stille diagnosen og anbefale behandlingen, har hun tre beskjeder å gi dem.

Prosentene kommer

– Jeg synes man skal fokusere mindre på beleggsprosenten. Et belegg på 34 prosent er lavt, men det er gode grunner til det. For det første er fire år lite i denne sammenhengen og jeg er sikker på at beleggsprosenten vil stige når tilbudet blir bedre innarbeidet og anerkjent som et godt alternativ. For det andre må en ha klart for seg at målsettingen ikke kan være 100 prosent. Hvis alle sengene er opptatt, har en ikke lenger noe tilbud om akutt hjelp, forklarer Marianne Sundlisæter Skinner.

Flere steder har kommunene gått sammen om tilbudet, og fordelene ved et større interkommunalt samarbeid synes åpenbare; høyere legetetthet, økt faglighet og bedre utstyr. Men, sier forskeren, en mister mange på veien.

Betaler for noe de ikke bruker

– I praksis viser det seg at bruken av tilbudet ofte avtar i takt med avstanden. Kommunene lengst unna betaler for noe de ikke bruker. Da tenker jeg at en bommer på den halvdelen av intensjonen som handler om å gi folk et tilbud nærmere hjemmet, sier Sundlisæter Skinner.

Nå kommer hun til sin viktigste tilbakemelding til myndighetene.

Forebygging avlaster også

– Tilbudet har blitt kritisert for ikke å avlaste sykehusene, at pasientene som kommer hit tilhører gruppen som tidligere ble sendt hjem igjen. Det er en kritikk som er lett å forstå. Ettersom myndighetene ikke har tilført friske midler, men i stedet flyttet penger fra sykehuset til døgnenheten, blir reaksjonen fra sykehusene fort at tilbudet ikke virker hvis pasienten på døgnenheten ikke er en pasient som tidligere ville havnet på sykehus. Jeg tenker at det er to veier til målet her. Den ene er at pasienten fanges opp på vei inn sykehusdøra, den andre at døgnenheten forebygger sånn at pasienten på litt lengre sikt får færre sykehusinnleggelser. Hvis både kommuner, helseforetak og leger kan hjelpes til enighet om at forebyggende virksomhet også er hensiktsmessig bruk av de kommunale akutte døgnenhetene, vil vi være ett steg nærmere målet om å avlaste sykehusene, sier forsker og førsteamanuensis Marianne Sundlisæter Skinner.

Hvis du er interessert i en dypere forståelse av tilbudet og utfordringene knyttet til det, kan du lese hele rapporten til Marianne Sundlisæter Skinner. Rapporten finner du her. Omsorgsforskning.no har også skrevet en artikkel om tilbudet i Askim som har mellom 65 og 100 prosent belegg. Den saken finner du her