Nyheter

Omsorg

Kjære ordfører, hva med omsorgstjenesten?

Det var ikke forskerne som ropte høyest under valgkampen, det betyr ikke at de ikke har noe på hjertet. Spørsmålet over stilles av Senter for omsorgsforskning og rettes mot landets nye ordførere.

Manglende kunnskap  

Regjeringen har snakket mye om kunnskaps- og forskningsbasert praksis. I de kommunale helse- og omsorgstjenestene vil forskningsbasert praksis for eksempel være at den ansatte på et sykehjem behandler pasientene sine på en bestemt måte fordi man vet, ut fra forskning, at nettopp denne måten er den beste. Det motsatte kan være å behandle pasientene på en bestemt måte, fordi alle andre gjør det. Forskningsbasert praksis krever to ting; for det første at forskningen finnes, for det andre at de som skal bruke den, gjøres i stand til det.

En forespørsel blant drøyt 30 helse- og omsorgsarbeiderne i ti kommuner i Trøndelag viste at ingen utførte arbeidet sitt ut fra forskningsbasert kunnskap. De ble stilt konkrete spørsmål angående behandlingen av pasientene, og svarene viste at praksisen var basert på innarbeidede metoder, og ikke på forskningsbasert kunnskap. 

Slik har vi alltid gjort det

Det betyr at selv om de gode metodene finnes, blir de ikke tatt i bruk, ganske enkelt fordi man ikke kjenner til dem.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene trenger mer forskningsbasert kunnskap, og framfor alt trengs det forskning som kan gi svar på om et tiltak faktisk virker, eller ikke. Mange ganger styres tiltak og rutiner av gammel vane, «slik har vi alltid gjort det», uten at den ansatte eller arbeidsgruppen reflekterer over det. Andre ganger er lederne usikre på hvor informasjonen finnes og hvordan den kan brukes.

Sykere pasienter  

Samhandlingsreformen har sørget for at pasientene kommer raskere ut fra sykehuset, med det resultat at de ofte er sykere når hjemmetjenesten og sykehjemmene overtar. 

Dette krever en nivåheving på grunnplan. De kommunale helse- og omsorgstjenestene i Norge er uten store primærhelsesentre der kompetansen er samlet. Helsepersonellet har fått en hverdag med langt mer sammensatte og komplekse problemstillinger. Derfor er behovet for utdanning på masternivå stort. I tillegg trenger disse tjenestene flere ledere og ansatte som er gode til å lete fram og forstå kunnskapen, og ressurser nok til å gjøre kunnskapen om til praksis. Vi trenger mange som kan mye i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Forskningsaktiviteten innen spesialisthelsetjenesten er enorm i forhold til forskningsaktiviteten innen omsorgssektoren. Samtidig vet vi at det blir stadig flere eldre her i landet. Mens det i 1950 var vel åtte prosent av befolkningen som var 67 år eller mer, er dagens andel vel 14 prosent. I 2050 vil 21 prosent av Norges befolkning være 67 år eller eldre, det nærmer seg en fjerdedel. Da er det viktig at man vet hva som virker og ikke, at praksisen er forskningsbasert. 

Så hvordan skal vi sørge for en omsorgstjeneste med mer forskningsbasert praksis?

Kunnskapstriangelet  

Svaret ligger oppe i dagen; det må satses mye mer på forskning. Vi måvitehvilken praksis som fungerer og hvilken som ikke gjør det. Vi måvitehvordan helsearbeiderne tar til seg ny kunnskap, og hvordan kunnskapen kan integreres i praksis.

Få sitter på flere forskere og mer kunnskap om de kommunale helse- og omsorgstjenestene enn sentrene for omsorgsforskning. Få er i posisjon til å implementere den nyeste kunnskapen bedre i utdanningen enn sentrene som er lokalisert på universiteter og høgskoler med helsefaglig utdanning, og få har kortere vei til praksisfeltet enn sentrene for omsorgsforskning i samarbeid med Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjeneste.

Lovfestet forskning

Omsorgsforskningen har gitt en rekke svar på kort tid, men rekken med spørsmål er enda lenger. En ny lov fulgte samhandlingsreformen i 2012. Den stadfester at: «Kommunen skal medvirke til, og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten». 

Så, kjære ordfører, hva har du tenkt å gjøre for at de som skal ta vare på deg i framtiden har en forskningsbasert praksis? Hvordan vil du bidra til mer forskning og flere med høyere utdanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene?