– Trygghet gir mer hverdagsmestring, sier Ellen Sagengen, kvalitetssjef i Gran kommune. (Foto: Privat)

Jobber med hendene på ryggen

Brødet, smør og pålegg ligger klart, det er bare å smøre brødskiva si sjøl. Når eldre hjemmeboende i Gran kommune nå får besøk av hjemmesykepleiere, må de regne med å få motivasjon til mer selvhjelp og litt mindre praktisk tilrettelegging.

Kommunereform som skal ruste kommunene til omstilling, flere eldre som skal bo hjemme i egen bolig og som trenger mer tilrettelegging og motivering til å mestre eget liv. Dette er to av årsakene til at Fylkesmannen i Oppland vil øke innovasjonstakten i kommunene.

– Vi trengte utvikling

Da Gran og Lunner kommuner startet samtaler om sammenslåing, begynte arbeidet med å velge ut områder der kommunene sammen med kompetansemiljøer utenfor kommunene kunne øke kunnskapen for å gi bedre tjenester.

Støttet av rådmennene, politikere og ledere i de to kommunene, ble hverdagsmestring innen helse og omsorg valgt ut som satsningsområde.

– Vi trengte å utvikle oss. Det gjaldt for det første de folkevalgtes oppfatning av seg selv og sin rolle som innovasjonspolitikere. I tillegg mente vi at organisasjon og ledelse ville være et sentralt tema da innovasjonskraften skulle forbedres, sier Ellen Sagengen, kvalitetssjef i Gran kommune

Les mer:Nytter det med hverdagsrehabilitering? Dette viser forskningen 

Vil øve inn nye ferdigheter

Prosjektet fikk navnet PILOTen Hadeland (Praktisk, innovativ læring og tjenesteutvikling).

Etter hvert strandet planene om kommunesammenslåing. Men begge kommunene var enige om at de trengte nytenkning hos politikere, ledere og ansatte. Dessuten mente de at gjennom samarbeid mellom de to kommunene kunne de gjøre hverandre bedre.

– Vårt behov for fornyelse tror jeg du finner i mange norske kommuner. Ferdigheter må øves, tankesett må fornyes, ny rolleforståelse må innarbeides. I den travle hverdagen med utdeling av medisiner til eldre, dokumenter som skal leses før politiske møter og organisering av turnustjenester, er det lite tilrettelegging for omstilling og fornyelse. Derfor trengte vi et prosjekt med støtte og tilrettelegging utenfra, sier Sagengen, som har vært involvert i prosjektledelsen hele veien. 

Les mer:Les hva de ansatte mener om hverdagsrehabilitering

Trengte idétid og risikovilje

Kommunene har begrensede midler til utvikling. Fylkesmannens bidrag var derfor stimulerende. I tillegg stilte NTNU på Gjøvik, Høgskolen i Innlandet, Sintef Raufoss Manufactoring, Sykehuset Innlandet, Cyberforsvaret, Kommunaldepartementet og KS med ressurser. Sammen med egne krefter fikk PILOTen Hadeland et budsjett på seks millioner kroner fordelt over 3,5 år.

Dette ga utviklingsmuligheter, blant annet deltakelse på Innovasjonsskolen ved Høgskolen i Innlandet. På skolen lærte de om ti kjennetegn på innovasjonsorienterte kommuner. Gran gjorde det svakt på særlig to punkter: Det ene var idétid, det andre var risikovilje. 

Les mer:Ny oppsummering om forebyggende hjemmebesøk

Ansatte trengte trygge sjefer

– Dette jobbet vi målrettet med. Etter hvert har vi økt risikoviljen. Det vil si at det skal være lov å prøve nytt, være lov å feile. Vi har begynt å bevege oss bort fra en «nullfeilskultur», sier Sagengen.

En slik kursendring måtte være støttet av det politiske miljøet i tillegg til å være ledelsesforankret hvis det skulle gi effekt. Dette var viktig fordi ansatte ville ha nytte av rollemodeller pluss visshet om at endringen var noe organisasjonen ønsket. Videre var kreative verktøy og e-læring blant metodene som ble bragt inn i tjenesteutviklingen.

– Det er viktig at vi lar alle som heier på omstilling og endring, lære gjennom å prøve og feile. Det gir dem kunnskap, og det gir de som jobber ute blant kommunens brukere visshet om at nye arbeidsmetoder er ønsket, sier Sagengen.

Har hendene på ryggen

Tankesettet om hverdagsmestring innebærer blant annet at medarbeiderne jobber mer med «hendene på ryggen» når de er hos pasientene. Gjennom motivering og tilrettelegging skal de eldre trene opp egenmestring, selvstendighet og trygghet. De skal lage mat, dusje eller kle på seg selv. I en film vises eksempler på hvordan de jobber med beboerne.

– Er det innovasjon å gjøre de eldre mer selvhjulpne, er ikke en slik tenkning en del av arbeidsoppgavene og utdannelsen til de ansatte?

– Det kan du si, men i praksis er det ikke så enkelt å bestemme seg for dette. Det utfordrer tradisjonelle tankesett om hjelp og pleie til pasienter. Dessuten har de ansatte begrenset med tid hos de hjemmeboende. Da blir det kanskje lett å bare smøre brødskiven for dem, hjelpe til med påkledning eller med vasking. Vi måtte snu om på tilnærmingen. Skulle de ansatte gå i gang med dette, måtte de motiveres og føle seg trygge. Slikt tar tid, sier Sagengen.

Les mer:Én av fem kommuner sier de har for kostbar pleie og omsorg

Pasienter og pårørende er kritiske

Hun forteller at de nye arbeidsmetodene har møtt motstand. Pasienter og pårørende sa at «de har betalt skatt i alle år, da burde de kunne få litt service». Forståelsen av hva som er service ble utfordret.

Selv om Gran kommune mener de nye arbeidsmetodene er til nytte for tjenestemottakerne og for kommunen, så har det vært vanskelig å måle effekten.

– Vi startet arbeidet sammen med NTNU i Gjøvik, senere overtok Arbeidsforskningsinstituttet. Å se på nytten av omleggingen hos tjenestemottakerne er tidkrevende. Penger til slik forskning har vi ikke i dag, sier Sagengen.

Les mer:Tar utdanning i aktiv omsorg

– Sett av tid, mye tid

Men Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) og Gran og Lunner kommuner har laget en spørreundersøkelse om e-læring som verktøy i implementeringsperioden. Her spør de om de ansattes holdninger, kunnskap, trivsel og mening før de begynner på opplæringen. Sagengen håper at det på sikt vil være mulig å stille de samme spørsmålene på nytt, for å se på eventuelle endringer hos de ansatte.

– Hvilke råd vil du gi til andre kommuner som skal i gang med tilsvarende omstilling?

– Vi har sett at forskerne og de ansatte har snakket bra sammen, til tross for at de ofte bruker ulikt språk. Men utfordringene har vært mange. Blant annet å koordinere arbeidet mellom fylkesmann, kompetansemiljøer og to kommuner der ledere, politikere og ansatte skal involveres. Det har vært brukt mye tid på logistikk for å få til god samhandling. De involverte kan ha ulike oppfatninger om hva de synes er viktig, dessuten slutter jo folk og nye kommer inn. Så, ja, omstilling er omstendelig arbeid, sier Ellen Sagengen.