Ann Mari Gransjøen

Hvordan lykkes med implementering?

Kunnskapsbasert praksis er en forutsetning for kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Likevel viser det seg at informasjon ikke nødvendigvis fører til endringer i praksis. Det kan ta sytten år før den nye kunnskapen når pasienten. Ann Mari Gransjøen har skrevet en oppsummering av kunnskap om implementering.

Ansatte må involveres

– Det finnes ingen fasit for implementering av kunnskap, men at en har en praksisnær opplæring og at de ansatte deltar kan gjøre det lettere å innlemme retningslinjer og veiledere i det daglige arbeidet, sier Ann Mari Gransjøen som er forsker ved Senter for omsorgsforskning.

Klikk her for å lese kunnskapsoppsummeringen.

– En annen faktor som fremmer implementering er at forskere og ledere som jobber med dette, tilbakefører resultatene så alle kan se hva som har blitt gjort og hva det førte til. For å lykkes med implementering er det også viktig å planlegge godt med for eksempel Kunnskap-til-handling-modellen. Bruk av kompetansesentre og nettverk kan også gjøre jobben enklere. Å bruke aktive metoder som undervisning, verksteder og samlinger som er lagt opp så praksisnært som mulig gjør det også mer sannsynlig at man lykkes med implementering. Til slutt er det viktig å evaluere arbeidet underveis og gi tilbakemeldinger til de ansatte om jobben de gjør, forklarer Ann Mari Gransjøen. 

Da vi spør hva som står i veien for implementering svarer hun at det blir for mye for mange.

Overveldet av retningslinjer

– Mange føler seg overveldet av retningslinjer de allerede har og opplever at innsatsen er større enn gevinsten. Flere opplever også retningslinjer som uklare, og mener at de er utviklet av noen som ikke kjenner den kliniske hverdagen. Dermed kan det hende at man ikke opplever anbefalingene som relevante. I noen tilfeller kan det også være at mangel på ressurser er et hinder for å implementere den nye kunnskapen, sier forskeren.

Implementeringen av Demensplan 2023 står for døren i helse- og omsorgstjenestene. Hva tenker Gransjøen skal til for å for å lykkes med dette arbeidet? Hvem bør gjøre hva?

Demensplan 2023

– Myndigheter som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet bør gjøre retningslinjer og veiledere lett tilgjengelig, fortrinnsvis digitalt. Det er også en fordel om anbefalinger blir gjort tilgjengelig på plattformer som målgruppen allerede bruker. Implementeringsforskere og ledere bør tilpasse implementeringen til miljøet den skal foregå i og dette bør være en del av planleggingsprosessen. En bør være oppmerksom på hva som hemmer og hva som fremmer implementeringen. Da er det lettere å jobbe seg rundt hemmerne og ta i bruk fremmerne. De som leder prosessene bør se etter rammeverk og modeller som kan være til hjelp. De bør ta i bruk aktive metoder som praksisnær undervisning og benytte ressursene som kompetansesentre kan tilby der det er relevant. De bør også gi tilbakemeldinger på hvordan de ansatte ligger an med tanke på å nå målene for Demensplan 2023.

Gransjøen fastholder dessuten at de ansatte bør delta i planleggingsprosessen.

– For eksempel som en del av en arbeidsgruppe for å sikre at deres perspektiv og behov blir hørt, siden det til sjuende og sist er de ansatte som skal bruke den nye kunnskapen i sin arbeidshverdag. Det er de ansatte som vet best hva som har vært hindre i tidligere implementeringer, og hva som bør gjøres for at en implementering skal være vellykket for dem.