Hverdagsrehabilitering gjør eldre friskere  (Foto: Bjørn Kvaal)

Hverdagsrehabilitering gjør eldre friskere

Hverdagsrehabilitering gjør hjemmeboende eldre med funksjonsfall bedre sammenlignet med tradisjonelle måter å forsøke å bedre funksjonsevnen i denne gruppen. Dessuten koster det ikke noe mer for kommunene.

Hverdagsrehabilitering har kort sagt bedre effekt enn ordinære tjenester på utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet.

Rekordstor kartleggeing

Det kommer fram i rapporten "Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner". Dette er den forskningsstudien om hverdagsrehabilitering som inkluderer flest kommuner nasjonalt og internasjonalt.

På bildet er fem av forskerne bak rapporten: Arvid Birkeland (fra venstre), Høgskolen Stord/Haugesund, professor Ingvild Kjeken, Høgskolen i Oslo og Akershus, førsteamanuensis Eva Langeland (prosjektleder), Senter for omsorgsforskning Vest, førstelektor Hanne Tuntland, Senter for omsorgsforskning Vest, og førsteamanuensis Oddvar Førland, Senter for omsorgsforskning Vest. Eline Aas, Bjarte Folkestad og Frode Fadnes Jacobsen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Selv om forskjellene blir mindre etter tolv måneder, har hverdagsrehabilitering fremdeles bedre effekt enn ordinære tjenester på utførelse av daglige aktiviteter, reise og sette seg, totalskår for fysisk funksjon og personlig stell etter tolv måneder.

Brudd og svimmelhet

833 kvinner og menn fra 43 kommuner ble inkludert i effektstudien (712 i intervensjonsgruppen og 121 i kontrollgruppen). Deltakerne var i gjennomsnitt 78 år. 2/3 var kvinner og 2/3 var aleneboende.

De hadde en rekke helseutfordringer, men brudd og svimmelhet var de mest hyppige. En gangtest viste at både hverdagsrehabiliteringsgruppen og kontrollgruppen ved oppstart hadde et forholdsvis lavt gjennomsnittlig funksjonsnivå.

Koster det samme

Effekten av hverdagsrehabilitering har vært omdiskutert og flere har hevdet at vinninga går opp i spinninga fordi det kreves mer ressurser. De økonomiske analysene (kost-effekt) av hverdagsrehabilitering i et seks måneders perspektiv, tyder på at hverdagsrehabilitering koster om lag like mye som standard tjenester. Men samtidig er det stor sannsynlighet for høyere helseeffekt målt ved kvalitetsjusterte leveår (QALY), i følge den nye rapporten.

Rapporten er utgitt i Senter for omsorgsforsknings rapportserie. Den ble lagt fram på en nasjonal konferanse i regi av Helsedirektoratet og Norsk sykehus- og helsetjenesteforening denne uken.

Rapporten er laget av førsteamanuensis Eva Langeland (prosjektleder), Senter for omsorgsforskning Vest ved Høgskolen i Bergen, førsteamanuensis Oddvar Førland, Senter for omsorgsforskning Vest, førsteamanuensis Eline Aas, CHARM ved Universitetet i Oslo, førstelektor Arvid Birkeland, Høgskolen Stord/Haugesund, forsker II Bjarte Folkestad, Senter for omsorgsforskning Vest, professor Ingvild Kjeken, Diakonhjemmet sykehus og Høgskolen i Oslo og Akershus, professor Frode Fadnes Jacobsen, Senter for omsorgsforskning Vest og førstelektor Hanne Tuntland, Senter for omsorgsforskning Vest.

Har store forventninger

Bakgrunnen for studien er at hverdagsrehabilitering er en rehabiliteringsform som de siste årene har spredd seg raskt i Norge og Norden. Det er store forventninger til rehabiliteringens effekt både på brukernivå og kommunenivå.

Høsten 2013 fikk Senter for omsorgsforskning Vest ved Høgskolen i Bergen i samarbeid med CHARM ved Universitetet i Oslo i oppdrag av Helsedirektoratet å følgeevaluere implementeringen av hverdagsrehabilitering i norske kommuner.

Ville sjekke effekten

Hovedformålet med evalueringen var å få mer kunnskap om hvilken effekt hverdagsrehabilitering har for brukerne, hvilken effekt det har for kommunenes økonomi og om noen modeller fremstår som mer hensiktsmessige enn andre i forhold til å nå målene.