Hanne Marie Rostad

Hva kan vi lære av USAs helsevesen? Hanne skal finne svaret.

I ett år skal Hanne Marie Rostad være forsker i USA for å lære av andre måter å organisere helse- og omsorgstjenester på. At moren hennes og andre pårørende har ofret mye for å hjelpe sine nærmeste, har vært motivasjon for Rostads kommende forskning.

Til høsten setter hun, ektefellen og deres sønn på halvannet år seg på flyet til USA. Der skal de være i ett år. Rostad (36) skal drive forskning, delta på aktiviteter for utvikling av lederskap, få en forståelse for politikk og se hva som påvirker beslutningstaking innen helse- og omsorgstjenester.

Blant annet skal hun møte kongressmedlemmer, journalister, lobbyister og interesseorganisasjoner for å lære mer om hva som påvirker beslutninger som blir gjort av politikere.

– Litt skummelt, veldig spennende

Oppholdet bli gjort mulig gjennom stipend fra The Harkness Fellowship in Health Care Policy and Practice.

Det er med skrekkblandet fryd Rostad nå forbereder seg på utenlandsoppholdet.

– Jeg søkte fordi det var en mulighet til faglig og personlig utvikling. Ett år i USA vil bidra til å utvide horisonten min. Jeg vil få en mentor i USA, i tillegg til at The Harkness Fellowship samler forskere fra en rekke land, som på sikt kan gi meg et større internasjonalt nettverk, sier hun.

I forskningsarbeidet har hun særlig lyst til å se på kvinner som pårørende til eldre som bor hjemme og som har store behov for hjelp.

– Pårørende er en bærebjelke

Sammenlignet med de fleste andre land har Norge en omfattende offentlig sektor med blant annet universelle helse- og velferdsordninger. Den offentlige helsetjenesten er en av de viktigste bærebjelkene i det norske velferdssamfunnet.

– Samtidig er vi helt avhengige av innsats fra pårørende. Mange av disse, og da særlig kvinner, utfører oppgaver som de verken har krefter eller kunnskap til å håndtere, og det uklart hvordan fordeling av ansvar skal være mellom pårørende og helsepersonell. De pårørende har blitt en ufortjent usynlig bærebjelke i velferdssamfunnet vårt. Arbeidet pårørende gjør kan også gi fysiske og psykiske helseutfordringer og være en økonomisk kostnad for dem, sier Rostad.

Hennes mor tok seg av sine foreldre i mange år. Denne innsatsen bidro til å inspirere Rostad til valg av forskningsfelt når hun skal til USA.

Mye er forskjellig

Mye er ulikt mellom Norge og USA. Samtidig er det mange av de samme utfordringene med flere eldre som skal bo hjemme og færre til å ta vare på dem. Det gir behov for å involvere frivillige for å gi best mulig hjelp til de som trenger det. Hvordan gjøres dette i USA? Kan Norge lære noe av løsningene her, selv om velferdsstaten har ulik rolle i de to landene?

I løpet av våren skal Rostad spisse prosjektet nærmere, og velge hvilket universitet eller annet fag- og forskningsmiljø hun skal være hos. Det betyr at valg av by hvor familien skal bo ennå ikke er bestemt. Fondets ansatte har et stort nettverk i USA, og sammen med dem vil Rostad finne mentorer som er eksperter på hennes interesseområde.

Sjefene ga støtte

Rostad var utdannet sykepleier i 2010. Etter en master i sykepleievitenskap to år senere, tok hun en PhD i helsevitenskap i 2018. Siden har hun vært ansatt som forsker ved Senter for omsorgsforskning, øst ved NTNU i Gjøvik.

Rostad sier det betydde mye for henne at hennes nærmeste ledere, Maren Sogstad ved Senter for omsorgsforskning, øst og instituttleder Heidi Vifladt ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik, støttet og inspirerte henne til å sende søknaden.

– Dedikert og aktiv

– Hanne er en arbeidsom og dyktig forsker. Hun har et bredt interessefelt og er opptatt av tematikker på både individnivå og samfunnsnivå. Dette passer godt med formålet til Harkness Fellowship. Hun er også en dedikert og aktiv person som er flink til å ta initiativ og modig og entusiastisk kaster seg over nye oppgaver. Mulighetene hun nå får gjennom året i USA vil være nyttige og viktige steg i hennes forskerkarriere, sier Sogstad.

Sist gang en ansatt ved samme institutt fikk dette stipendet, var da Bjørn Hofmann i 2014 reiste til USA for å studere overdiagnostikk.

Vil styrke forskning på helsetjenestene

– Vi på Institutt for helsevitenskap og Senter for omsorgsforskning gleder oss til å følge med Hanne og høre om og lære av hennes erfaringer. Hun vil danne grunnlag for nye og større prosjekter som vi gleder oss til å utvikle sammen med Hanne og det nye nettverket hennes. Å ha forskere som gjennom utenlandsopphold tilegner seg kunnskap og kompetanse om helsetjenester og helsepolitikk i andre land er svært nyttig i videreutvikling av helsetjenesteforskning, sier instituttleder Heidi Vifladt.