Eldre dame ved vindu. Illustrasjonsfoto.

Hjernen svikter. Hvordan skal du da få sagt hvordan du vil ha det?

I Norge lever et stort antall personer med demens, og med økende forventet levealder antar vi antallet vil øke. Demens er ikke én enkelt sykdom, men et resultat av ulike sykdommer og skader som svekker hjernes funksjon. I de fleste tilfeller kommer sykdommen gradvis. I starten klarer personene seg ganske godt selv, med hjelp og støtte av familie og øvrig nettverk, men etter hvert blir behovet for hjelp slik at kommunale helse- og omsorgstjenester trår til.

Slik innleder Maren Sogstad, førsteamanuensis og daglig leder ved Senter for omsorgsforskning på NTNU i Gjøvik, sin kronikk i Oppland arbeiderblad i forbindelse med forskningsdagene.

Klikk her for å lese kronikken i Oppland arbeiderblad.

Tjenesterelatert livskvalitet

– Senter for omsorgsforskning starter opp et prosjekt der vi skal oversette og teste ut et mål for tjenesterelatert livskvalitet. Prosjektet vil vare i tre år og avsluttes i 2023. Målet vi skal prøve ut er utviklet i England og brukes for å vurdere hvordan personer som mottar tjenester har det og hvilken betydning tjenestene de mottar har på deres livskvalitet. Målet tar utgangspunkt i områder som er viktig for livskvaliteten til den enkelte, og som helse- og omsorgstjenestene kan være med på å påvirke, som for eksempel personlig hygiene og velvære, fysiske omgivelser, mat og måltider og aktivitet og sosial deltagelse, fortsetter hun i kronikken.

Her forteller hun hvem som deltar i prosjektet.

Utvikling og folkehelse

– Prosjektet er et samarbeid mellom Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Innlandet og Viken (Akershus), Folkehelseinstituttet og Universitetet i Kent, og vi vil samle data i et utvalg kommuner på Østlandet.  

Når vi spør hvilke spørsmål prosjektet stiller, og til hvem, svarer hun følgende.

Føler du deg velstelt?

– Livskvalitet er et subjektivt mål, så her er det brukerne av tjenestene som skal komme med sine vurderinger. For personer som har vanskelig for å uttrykke seg, for eksempel på grunn av kognitiv svikt, er det utviklet et tilrettelagt opplegg med observasjon og intervju av personer som står pasienten nær, dette kan være både familie og ansatte. Gjennom spørsmålene skal brukerne ta stilling til hvordan de vurderer ulike tema knyttet til tjenestene de mottar, som for eksempel om de får ha på seg klær de føler seg vel i, om de føler seg velstelt og om de får mat de liker og om de har mulighet til å velge hva de vil ha å spise.