Nyheter

Kristin Mjelde Helleberg

Hjemmebesøk ryddet opp i uenigheter

Foreldre syntes ikke ansatte fulgte opp beskjeder om barnet, mens ansatte tenkte at foreldre var mest opptatt av egne behov. Men det var til de ansatte kom på hjemmebesøk.

I Sandefjord har en institusjon for barn og unge med omfattende funksjonsnedsettelser satt av én av stillingene til at en ansatt kan komme hjem til familiene. Det vil si at inntil 20 timer i uken av barnets opphold på daginstitusjon per måned kan legges til barnets hjem.

Opplysninger stoppet opp

Tilbudet gjelder på ettermiddag og kveld, slik at foreldrene kan for eksempel gå på kino.

Ved å se barnet i sitt eget hjem tenker de at foreldre og ansatte skal bli bedre kjent. Slik skal samarbeidet rundt barnet bli bedre.

For foreldrene syntes at opplysninger de ga til de ansatte om barnet stoppet opp. De måtte ofte gjenta opplysninger som de mente var viktige. Og de ansatte tenkte at foreldrene var mest opptatt av sine personlige behov framfor barnets beste, når de ville ha avlastning i hjemmet.

Tok tak i egne holdninger

– Når ansatte og pårørende ikke snakker sammen, er det ikke uvanlig at slike oppfatninger og opplevelser oppstår, sier førstelektor Kristin Mjelde Helleberg ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Hun har evaluert prøveprosjektet i Sandefjord sammen med professor Solveig Hauge, som jobbet ved Senter for omsorgsforskning, sør da undersøkelsen ble gjort.

Kort oppsummert mener Hellberg at prosjektet har vært svært vellykket. Blant annet fordi pårørende og ansatte nå har blitt bedre kjent med hverandre. Misforståelser og forutinntatthet er tatt tak i.

– De ansatte sa at de på forhånd trodde at foreldrene var mer opptatt av sine behov enn barnets. Da kom hjem til familien og så barnet der det bodde, ble de også bedre kjent med foreldrene. Dette gjorde at de måtte ta et oppgjør med egne holdninger. Dette står det respekt av, sier Helleberg.

Leste ikke i kontaktboken

Foreldrene syntes også at møtene ved henting og levering av barna på institusjonen var så korte at det ga dårlig informasjonsflyt rundt barnet. Kontaktboken ble ikke lest og informasjon ble ikke delt. Stadig utskifting av ansatte førte også til at informasjon måtte gjentas.

– Også dette bedret seg etter at foreldre og ansatte ble bedre kjent med hverandre, sier Helleberg.

– Bør andre kommuner kopiere løsningen i Sandefjord?

– Vi vet at noen familier flytter til kommuner hvor de mener at tilbudet er bedre for deres barn. For å styrke tilbudet generelt mener jeg at dette bør prøves ut, ja. Det koster ikke noe ekstra, eller svært lite ekstra fordi det ikke øker bemanningsbehovet. Dessuten vil det styrke kommunikasjonen og kunnskapen hos ansatte og pårørende, sier Helleberg

Ikke kun for kinobesøk

Hun legger til at i Sandefjord kommune opplevde at de skulle vært enda tydeligere på hva avlastningen kunne brukes til for foreldrene. Eksemplene de bruket, som å gå på kino, ble av noen foreldre oppfattet litt for smalt. ”Også vi som ikke har lyst til å gå på kino”, tenkte noen.