Nyheter

Stryn4

Hauk vil lage hjelpemidlene bestefaren trengte

I Stryn samarbeider elever fra helsefag og dataelektro om å lage morgendagens omsorgsteknologi. For Hauk Øren (18) er interessen for å finne gode løsninger ekstra stor, etter at bestefaren hans fikk demenssykdom.

På Stryn vidaregåande skule er det jentene som fyller 14 av 15 plasser på VG 2 Helsefagarbeider. Ved Eid vidaregåande skule i Nordfjordeid, 45 minutters kjøretur unna, er det gutta som fyller opp 12 av 13 elevplasser på Data og elektronikk 3.

Denne artikkelen er én av sakene fra siste nummer av Tidsskrift for omsorgsforskning som nå er lagt ut på Idunn.

Kobler elever

En slik kjønnsmessig fordeling er vanlig. Men det spesielle ved de to skolene i Sogn og Fjordane er at de kobler elevene fra de to utdanningene sammen. Ved å jobbe i grupper lærer de av hverandre. Helsefagelevene forteller om for eksempel eldre hjemmeboende sine behov når glemselen blir dårlig og kreftene svekkes. Elevene på dataelektro ser på om deres kunnskap kan finne løsninger som kan være til nytte for de eldre.

Arbeidet skjer med utgangspunkt i en leilighet som nå bygges opp på Stryn vidaregåande skule, proppet med velferdsteknologi.

– Får vi til gode tekniske løsninger, kan det frigjøre tid slik at vi kan bruke mer tid på samvær og samtale med de eldre, sier Julie Sæten (17) på helsefag.

Elever på to videregående skoler i Sogn og Fjordane som utdannes i helsefag og data- og elektronikk, samarbeider for å lære mer om velferdsteknologi. Bak: Stine Flo (til venstre) og  Julie Sæten, foran: Nicolai Bolset (til venstre) og Hauk Øren. (Alle foto: Bjørn Kvaal)

Bestefar ble redd og ensom

Hauk Øren (18) har lært gjennom samarbeidet at det er viktig å finne trygge, gode og ikke minst praktiske løsninger.

– I dag gjenstår der en god del, blant annet at fallsensorer og trygghetsalarmer ikke alltid er like funksjonelle eller kan kommunisere at ting er ok til de som har ansvar når alarmene utløses, sier data- og elektronikkeleven.

Øren kommer fra Oslo, men har familie på Stryn og valgte å ta videregående på Eid. Han minnes bestefaren. På slutten av livet hadde han Alzheimers og bodde på en institusjon.

– Det var trist at han måtte bo et sted som ikke var hans eget hjem. Han våknet opp om natten og morgenen på det som han opplevde som et fremmed sted. Han var omgitt av fremmede mennesker. De ville han vel, men de var ikke var hans nærmeste, sier Hauk.

Han tenker at hvis velferdsteknologien var bedre utviklet, kunne kanskje bestefaren ha bodd hjemme, i hvert fall litt lenger før han måtte på institusjon. Bestefaren døde for to år siden.

Skal se, lære og fikse

Data- og elektronikkelevene lærer blant annet programmering. Under installering av velferdsteknologi i den nye leiligheten på Stryn vidaregåande skule skal de observere. Etter hvert skal de se om de kan finne nye og bedre løsninger, og de skal kunne reparere utstyr som ikke virker.

Hege Bjørlo Sandbakk er sykepleier og i gang med videreutdanning i omsorgsteknologi ved Høgskolen i Bergen. Til daglig er hun faglærer ved Stryn vidaregåande skule. Her vektlegger de omsorgsteknologi fordi det vil bli en stadig viktigere del av omsorgsarbeidet.

Etter at elevene har fått basisutdanning i VG 1 helse og oppvekst, får de mulighet til å gå nærmere inn i velferdsteknologi gjennom prosjekt til fordypning. Etter to år i lære kan de ta fagbrev som helsefagarbeider.

– Mange har hørt om velferdsteknologi, men det er her de forstår hva det handler om. Vi formidler at teknologi kan bidra til at brukerne kan bo hjemme lenger. I framtiden blir det færre helsearbeidere enn behovene tilsier, flere brukere og mer teknologi, sier Sandbakk.

 

Hauk vil lage hjelpemidlene bestefaren trengte

Lave vegger gir innsyn i leiligheten på Stryn vidaregåande skule, her fra badet med hev- og senkbar vask foran. På bildet utviklingsleder Johanne Elisabett Sørdal, Stryn vidaregåande skule (fra venstre), prosjektleder Svein Otto Melheim ved Energikompetansesenteret på Stryn og utdanningsleder Ove Lillestøl ved Eid vidaregåande skule (fra venstre).

Skal komme på besøk

Elevene får innsyn i teknologien i den nye leiligheten. Den vil få fallsensorer knyttet opp til en alarmsentral, sensorer som slår av og på lys, og som også varsler pårørende eller andre etter et bestemt system hvis lyset blir stående på for lenge, persienner senkes og heves automatisk, det er spyl- og tørktoalett, på en tv-skjerm ruller det en film fra en sykkeltur i nærområdet som beboerne kan se på mens de sitter på ergometersykkel, blant annet. Det siste gir trim og mestring.

Samtidig er det viktig at leiligheten ikke blir institusjonalisert. Det vil si at det skal være en personlig atmosfære, blant annet for å gi de som skal se på boligen, mulige brukere og pårørende som skal ta i bruk tilsvarende leilighet, en opplevelse av trygghet – samtidig som den er framtidsrettet. 

Starter opplæring tidlig

Johanne Elisabett Sørdal er utviklingsleder ved Stryn vidaregåande skule og avdelingsleder for yrkesfagene ved skolen. Hun kjenner ikke til andre fagarbeiderutdanninger i Norge som har et slikt tilbud om tverrfaglig samarbeid.

– Det er først på høgskolenivå at utdanning innen omsorgsteknologi skjer tverrfaglig. Men vi mener at dette er så sentralt innen omsorgssektoren at det bør inn allerede i videregående opplæring, sier hun.

Ideen til boligen fikk skolens ansatte etter å ha møtt kommuner, deltatt på konferanser, lest stortingsmeldinger – og tenkt hva trengs av kompetanse hos morgendagens ansatte. De to videregående skolene og Energikompetansesenteret på Stryn gikk sammen. De la også opp undervisningen så ungdommene fra to ulike utdanninger kunne møtes 

Under planleggingen har de sett for seg at signaler som teknologien fanger opp hos beboerne, skal sendes til fagarbeideren.

Savner journalen

– Her kunne det vært nyttig for den ansatte å ha tilgang til hver pasients journal, blant annet fordi hendelser skal journalføres. Dette er det foreløpig ikke tilrettelagt for på en god måte på grunn av mangel på nasjonal tilrettelegging, sier Ove Lillestøl, utdanningsleder ved Eid vidaregåande skule, og prosjektleder Svein Otto Melheim ved Energikompetansesenteret.

 

Stine Flo (17) og Julie Sæten (17) tar helsefag, og Hauk Øren (18) og Nicolai Bolset (18) har valgt data og elektro. Alle valgte utdanninger ut fra interesser. Og de stortrives.

 ­­– Det skjer noe hele tiden, sier Hauk, og får støtte fra Nicolai. – Det er en utrolig spennende utdanning, og så er det artig å kunne bruke kunnskapen og teknologien i den nye leiligheten og se hva som er nyttig og hva som ikke fungerer.

Et eksempel på gruppearbeid de har diskutert, er en eldre dame som vandrer om natten og ofte faller. Hva trengs her av varme hender og ny teknologi? Og hva kan styres fra vaktrommet, og hvor mye bør de ansatte være til stede hos beboeren 

Vil snakke, ikke støvsuge

Jentene er enige om at teknologi kan frigjøre tid til å være mer sammen med beboerne. 

– Vi vil heller snakke med dem og ha nok tid, enn å støvsuge boligen deres. Det kan en robot like gjerne gjøre, sier de.

– Teknologi kan også bidra til å gi dem mer styring på eget liv, sier Stine og Julie, som i likhet med guttene er overrasket over hvor omfattende velferdsteknologien er.

Nicolai Bolset er opptatt av å finne tekniske løsninger og å utføre programmering så det gir eldre frihet og trygghet. Han og Hauk diskuterer om ledelys til toalettet kan være en god idé for den eldre damen?

 

– Hva slags teknologi synes dere er mest spennende?

Stine: – Fallsensorer, fordi de oppfatter så mye.

Julie: – Laken som fanger opp hvis beboerne tisser på seg.

Hauk: – Fallsensorer med trykk-, varme- og tidssensor.

Nicolai: – At opplysningene kan samles på for eksempel et nettbrett, der den ansatte kan styre teknologi og hjelpetjenester.