Elisabeth Aase

Har eldresentrene gått ut på dato?

De unge eldre vil ikke sette sine ben i de tradisjonelle eldresentrene. Hva skal vi gjøre med det? spør Pensjonistforbundet. Elisabeth Aase var den som fikk spørsmålsstillingen i fanget. Hun er førstelektor ved Høgskolen i Telemark og engasjert av Senter for omsorgsforskning. Nå har hun sendt spørsmålet videre til 1200 av Pensjonistforbundets medlemmer og hatt dybdeintervjuer med personer i målgruppen.

Helt annerledes

– Da vi begynte dette arbeidet var målsettingen å finne noen fellesnevnere eller suksesskriterier for fremtidige aktivitetssentre. Men det vi fant, viser at en kanskje skal tenke helt annerledes. Sentertankegangen passer ikke like godt nå som den gjorde tidligere. Dagens eldre har individuelle interesser og behov. I tillegg er tilbudene og mulighetene forskjellige fra sted til sted. Jeg tror en får et bedre aktivitetstilbud hvis menneskene og mulighetene på stedet får være avgjørende, sier Elisabeth Aase. 

Lokal forankring

Ok, så vi kan se for oss et sted hvor noen ildsjeler har klart å skape et yrende revyliv. Her eksisterer allerede entusiasmen, ressurspersonene, nettverket og målgruppen som skal til for å lykkes med en revygruppe for eldre. Da skal kommunen tilrettelegge for dette heller enn å gi et standardtilbud som ikke tar innover seg den lokale kompetansen.

Et annet sted finnes det et nettverk av eldre forskere, fagpersoner og undervisere som kunne tenke seg å sette sammen en seminarrekke med gode foredragsholdere. Da skal de gjøre det, mens kommunen skal hjelpe dem med lokaler, teknikk, billetter og overnatting. Er vi inne på noe?

Frivillig innsats

– Ja, de fremtidige aktivitetssentre må ha et mangfold av tilbud og utforme sin egen profil sammen med lokalmiljøet. Sentrene bør ha et godt samarbeid med kommunen, private, og andre frivillige. Vi ser et stort potensiale for frivillig innsats. Selv om bare 14 % av de spurte svarer at de er interessert i å delta i frivillig arbeid på morgendagens aktivitetssenter, svarer hele 49 % at de er delvis interesserte. Da kan en tenke seg at viljen er tilstede hvis prosjektet er godt nok.

Elisabeth Aase sine studier forteller at de unge eldre ikke kjenner seg igjen i målgruppen for dagsens eldresentre. Studien viser at de heller ikke benytter seg av tilbudet. Så skal det kanskje ikke etableres så mange nye sentre etter den gamle modellen. Men hva med utgangspunktet for studien? Fant ikke forskerne noen fellesnevnere og suksesskriterier?

Sentral sosial møteplass

– Vi fant noen suksesskriterier i tillegg. Vi ser at en sosial møteplass er viktig også for de unge eldre. De ønsker seg en møteplass som er sentralt plassert så den er tilgjengelig for mange og har kort vei til det meste. De vil det skal være en møteplass som ikke er forbeholdt eldre, men som er åpen for alle uavhengig av alder og bakgrunn. Dette er viktig, for klikkdannelser er faktisk en utfordring på noen av dagens eldresentre, det kan være vanskelig for en utenfra å få innpass i den gamle gjengen. I tillegg ser vi at en fast ansatt, gjerne en daglig leder, er et suksesskriterium for å lykkes med sentrene, forteller Elisabeth Aase.

Elisabeth Aase sin forskning er oppsummert i to rapporter. Vil du lese rapporten fra spørreundersøkelsen finner du den her. Rapporten fra dybdeintervjuene, finner du i sin helhet her. Hvis du vil lese en samlet oppsummering av de to rapportene finner du det hvis du klikker her.