Siri Andreassen Devik

Oppsummert kunnskap om forebygging av trykksår

Til tross for at sårbehandling gjerne ses som en av de mest tradisjonelle sykepleieoppgavene, finnes det relativt lite forskningskunnskap om forebygging av trykksår i norske kommuner. Dette overrasket Siri Andreassen Devik da hun startet arbeidet med å oppsummere kunnskap om trykksårforebygging i kommunale tjenester.

Klikk her for å komme til oppsummeringen.

– Det meste av kunnskapen vi har er hentet fra sykehus. Da det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet i sin tid laget tiltakspakken «Forebygging av trykksår» var antagelsen at situasjonen i kommunene ikke var så ulik, forteller Andreassen Devik. 

Smertefullt, ressurskrevende og kostbart

Oppsummeringen til Andreassen Devik bygger i hovedsak på norsk og skandinavisk litteratur. Den viser at forekomsten av trykksår er minst like stor i sykehjem og hjemmetjenester som i sykehus.

– Trykksår har store konsekvenser for enkeltindividet som smerter, nedsatt aktivitet og redusert helse. Hos personer som er spesielt utsatt, for eksempel ved diabetes, øker også risikoen for amputasjon og død. I tillegg medfører trykksår betydelig ressursbruk og økonomiske kostnader for helsetjenesten, sier Andreassen Devik.

Første bud er oppmerksomhet

Trykksår er vanskelig å behandle når de først har oppstått. Derfor blir forebygging så viktig. Andreassen Devik mener at første bud er oppmerksomhet. 

– Jeg tror både helsepersonell og ledelse trenger en påminning om problematikken slik at ikke forebygging blir noe som tas for gitt. Noe man regner som en del av den grunnleggende pleien som antas å være «på plass», forklarer Andreassen Devik.

Deltid og muntlig overføring

Oppsummeringen viser blant annet at systematikken i det forebyggende arbeidet i kommunene påvirkes av deltidsproblematikk, muntlig informasjonsoverføring, mangelfull dokumentasjon og uklare rutiner for kunnskapsbasert praksis. Generelt rapporterer sykepleiere om interesse for forebygging av trykksår, men noen studier indikerer at kunnskapsnivået kan bli bedre.

– Det finnes gode verktøy, for eksempel Braden skalaen, som også finnes i «lommeutgave», som kan bidra til at risiko for sårutvikling avdekkes. I tillegg kreves det klinisk vurdering som forutsetter at helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse, sier Andreassen Devik.

Men hvilke er de viktigste forebyggende tiltakene?

Trykkavlastning og stillingsendring

– Trykkavlastning og stillingsendring er de mest sentrale tiltakene i forebyggingen av trykksår. Ulike madrasser er også på markedet. Den nyeste oppfinnelsen jeg har kommet over, er en vuggelignende madrass som gir stillingsendring uten at pasienten manuelt snus av en annen person. Men behovet for madrasser og andre tekstiler som kan gi trykkavlastning vil nok variere fra pasient til pasient og jeg vil anbefale å søke tverrfaglige råd. Når det gjelder teknologi er det gjort nyttige erfaringer med bruk av videokonferanse og overføring av bilder av pasientens sår. Det kan jo lette kommunikasjonen med for eksempel lege eller sykehus der det er aktuelt, sier Anderssen Devik.

Noen studier viser at også ernæring kan virke forebyggende.

Proteiner, vitaminer og mineraler

– Pasientens ernæringstilstand kan også ha betydning for sårutviklingen. Noen studier finner at god ernæring og riktig væskebalanse kan virke forebyggende. En studie anbefaler spesifikt tilskudd av proteiner, vitaminer og mineraler, forteller Andreassen Devik.

Hun fant minst kunnskap om forebygging av sår blant pasienter i hjemmesykepleien. Det var heller ikke mange studier om forebygging i samhandling med pasient og pårørende.

– Dette er områder hvor vi absolutt trenger mer kunnskap, mener Andressen Devik.

Siri Andreassen Devik jobber ved Senter for omsorgsforskning. Oppsummeringen av kunnskap er publisert i Omsorgsbiblioteket.