Foto: Kristin Skrede/Britt Aaslie-Fjell

Europas første om hverdagsrehabilitering

Hanne Tuntland ved Senter for omsorgsforskning leverer det første viktige bidraget om effekten av hverdagsrehabilitering

Hva er hverdagsrehabilitering?

Dersom en eldre person har vært utsatt for et lårhalsbrudd eller annet som medfører funksjonsfall, er det ønskelig med en så god og så rask rehabilitering som mulig.

Den største forskjellen på ordinær behandling og hverdagsrehabilitering er at den eldre selv setter opp målene for rehabiliteringen, og at det tverrfaglige teamet jobber sammen mot å nå disse.

Der man før hjalp fru Hansen med å handle, kle på seg, eller lage frokost, hjelper man nå fru Hansen med å trene mot å klare dette selv. Yrkesgruppene er de samme, gjerne hjemmehjelp, helsefagarbeider, hjemmesykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut, men nå jobber disse sammen, og hjemmehjelpens viktigste mål er ikke at gulvet til fru Hansen blir rent, men at fru Hansen skal klare å vaske det.

Uten evidens

Effekten av hverdagsrehabilitering har vært omdiskutert og flere har hevdet at vinninga går opp i spinninga fordi det kreves mer ressurser.

– 28 % av norske kommuner har innført hverdagsrehabilitering i løpet av tre og et halvt år, uten at man har hatt god evidens for at denne rehabiliteringsformen har effekt, forteller PhD kandidat Hanne Tuntland.

Først i Europa

Nå publiserer hun og medforfattere det første viktige bidraget til kunnskap om effekt av hverdagsrehabilitering i Norge. Høykvalitetsstudien av hverdagsrehabilitering er den første i sitt slag i Europa.

 – Seksti personer har blitt studert, der den ene halvparten fikk ordinær behandling, mens den andre halvparten fikk hverdagsrehabilitering. Vi har gjort en randomisert kontrollert studie. Det vil si at én gruppe får hverdagsrehabilitering, mens en annen gruppe får ordinær behandling, og at det er tilfeldig hvem som havner i hvilken gruppe, forklarer Tuntland.

Signifikant forskjell

Funnene viser en signifikant forskjell der gruppen som fikk hverdagsrehabilitering scorer langt bedre enn gruppen som fikk ordinær behandling når det gjelder utførelse av daglige aktiviteter og tilfredshet med egen utførelse.

– Vi fant at de eldre mestrer sine hverdagslige aktiviteter langt bedre når de får hverdagsrehabilitering enn når de får ordinær behandling. I tillegg ser vi at gevinsten vedvarer. Resultatene var tilnærmet de samme etter ni måneder som etter tre, det er altså ikke bare en kortvarig effekt, forteller Tuntland.

Like mange timer

Et argument mot hverdagsrehabilitering, har vært at man ikke har ressurser til det, men også her har Tuntland en gladnyhet.

– Dette overrasket oss litt, men det viser seg at man ikke bruker mer ressurser på hverdagsrehabilitering enn på ordinær behandling. Antallet timer er det samme, forskjellen består i at hverdagsrehabiliteringsteamet samarbeider tettere og har en mer helhetlig og brukersentrert tilnærming, sier Hanne Tuntland som er forsker ved Senter for omsorgsforskning og førstelektor ved Høgskolen i Bergen.

De som fikk hverdagsrehabilitering fikk hjelp av teamet sitt to timer i uken i en ti-ukers periode. Tuntland tror de eldre kunne hatt like god bedring dersom behandlingen var fortettet til tre eller fire timer i uken over en kortere periode. Tidsskriftet som har publisert Tuntland sin artikkel heter BMC Geriatrics. Hvis du ønsker å se tallenes tale, kan du lese artikkelen her.