Bjørg Dale

Skal bli flinkere til å hjelpe eldre med psykiske problemer og rusmiddelbruk

En del eldre har psykiske problemer og uheldig rusmiddelbruk. Men ingen vet hvor store problemene er. Nå skal omfang og årsaker kartlegges. Slik kan helsearbeidere bli bedre til å hjelpe disse menneskene.

Mange hjemmeboende eldre har psykiske problemer, blant annet på grunn av ensomhet, depresjon og angst. En del eldre har sannsynligvis også et uheldig stort forbruk av alkohol og vanedannende medikamenter, kanskje nettopp for å dempe psykiske problemer.

Det er langt mindre kunnskap om årsaker til, og forbruk av alkohol og medikamenter hos eldre sammenlignet med yngre mennesker.

Nå skal forskere ved Senter for omsorgsforskning, sør gi svar på årsaker og omfanget av eldres rusmiddelbruk.

Gir dårligere liv

Norges forskningsråd har gitt Senter for omsorgsforskning, sør, 15 millioner kroner de fire neste årene til prosjektet. Senteret har ansatte ved Universitetet i Agder, Grimstad, og ved Universitetet i Sørøst-Norge i Porsgrunn og Drammen.

Faglig leder og professor Bjørg Dale ved Senter for omsorgsforskning, sør sier at eldre med mentale utfordringer og skadelig rusmiddelbruk gir store utfordringer for dem selv, deres pårørende og helse- og omsorgstjenestene.

Årsakene til at en del eldre har mentale problemer og et skadelig rusmiddelbruk er mange og sammensatte. Men Dale antar at konsekvensene av problematikken betyr redusert livskvalitet for en god del mennesker. 

Tror forbruket vil øke

Dale tror også at utfordringene knyttet til denne problematikken vil øke i årene fremover.

Gruppen eldre vil øke i omfang, og de lever lenger. Flere eldre kommer til å bo alene, noe som gir risiko for isolasjon og ensomhet. Fokus på mestring, aktivitet og det å lykkes i samfunnet gjør at noen eldre faller utenfor, og ikke evner å oppfylle «kravene». De blir altså ekstra utsatte for ikke å lykkes.

Vi har også fått mer kontinentale vaner, og for framtidens eldre vil det å nyte alkohol være en mer naturlig del av hverdagen enn det var for tidligere generasjoner.

– Det er et press på ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester for å jobbe mer effektivt og prioritere «det mest nødvendige». Dette presset blir ikke mindre. Vi vet at eldres behov knyttet til psykisk helse og sosialt fellesskap nedprioriteres og ikke tas tak i når ressursene er knappe. Å ta opp problemer knyttet til psykisk helse, og særlig rusmiddelbruk, kan også oppleves som ubehagelig for helsepersonell fordi det er tabubelagt og anses å tilhøre privatlivet. Og skal man ta tak i det må man ha god tid og mulighet til å følge det opp, sier Dale. 

Lite forskning til nå

Psykisk helse og skadelig alkohol- og medikamentbruk hos eldre er et såkalt forskningsfattig område. Det vil si at det er lite kunnskap om årsaker, omfang, utfordringer og løsninger.

Dale forklarer dette med at gruppen eldre mennesker har fått lite oppmerksomhet i forhold til yngre mennesker når det gjelder denne tematikken.  

– Dette ønsker vi ved Senter for omsorgsforskning, sør å gjøre noe med. Vi er derfor svært glade for den muligheten vi nå har fått gjennom midlene fra Norges forskningsråd, sier Dale.

Skal se på prioriteringene

Forskningsprosjektet er delt opp i fem områder, eller såkalte arbeidspakker, hvorav tre skal gjennomføres som doktorgradsprosjekter (USN), ett som post doktor-prosjekt (UIA) og ett av forskere i Senteret fra UiA og USN. Temaene handler om hvordan fastleger og annet helsepersonell i kommunene identifiserer, kartlegger og håndterer eldre personers psykiske problemer og rusmiddelavhengighet. Og om organisering av kommunale omsorgstjenester har innvirkning på kommunikasjon og tjenestetildeling til den aktuelle gruppen.

Videre skal ett prosjekt se på helsepersonells samarbeid med pårørende, og ett skal se på om det er spesielle utfordringer knyttet til eldre personer med minoritetsbakgrunn.

Vil styrke utdanningene og praksis

Funnene til forskerne skal også brukes til å lage undervisningsmateriell og retningslinjer for bruk i profesjonsutdanningene og i praksis.

– Det overordnede målet med hele prosjektet er å løfte fram en gruppe som får lite oppmerksomhet. Videre ønsker vi å få mer og ny kunnskap om hvorfor det er slik. Og ikke minst at denne kunnskapen kan påvirke helsepolitiske prioriteringer og planlegging av helse- og omsorgstjenestene til det bedre for eldre mennesker som sliter med psykiske lidelser og/eller et problematisk rusmiddelbruk, sier faglig leder Bjørg Dale ved Senter for omsorgsforskning, sør.