Rose Mari Olsen (til venstre) og Ragnhild Hellesø er redaktører for en ny bok om digitalisering av informasjons- og dokumentasjonsarbeidet i sykepleietjenesten. Utfordringene som følger med digitalisering står i kø.

Praksis endres ved digitalisering – er du klar over hva det betyr?

Digitalisering skal gi pasienten tryggere og bedre behandling. Men det forutsetter at helsepersonellet forstår hvordan informasjon og dokumentasjon skal samles, deles og sikres. Gjør de det? Utfordringene står i kø, viser ny bok.

Hva gjør du når du skal forholde deg til pasientinformasjon og opplysninger som finnes både på løsark og som er lagret digitalt? Og hva hvis rutiner skal standardiseres, uten at dette skjer parallelt for alle ansatte og avdelingene?

Ragnhild Hellesø er sykepleier og professor i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo og professor 2 ved Senter for omsorgsforskning, øst. Rose Mari Olsen er geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis ved Nord universitetet. Hun sitter også i redaksjonskomiteen for Tidsskrift for omsorgsforskning.

De inviterte 14 forskere til å skrive om sykepleieres nye arbeidshverdag. Forskningsartiklene viser en rekke fordeler med digitaliseringen. Men også utfordringer man møter når utdanning, ny teknologi, faglige mål, praktiske løsninger og samhandling ikke er på plass.

– Hvorfor en slik bok?

– Informasjons- og dokumentasjonsarbeidet i sykepleietjenesten digitaliseres stadig mer. Kort sagt er helsetjenesten i en brytningstid, betingelser endres og tradisjonelle måter å arbeide på er under press. Sykepleierne møter hver dag et stort antall pasienter med mange og omfattende behov. De må derfor ofte drive et omfattende organiseringsarbeid for å sikre kvalitet og kontinuitet i pasientomsorgen. Det er utfordringer som oppstår her vi tar opp i boken.

– Er myndighetene opptatt av disse utfordringene?

– Ja, et sentralt krav fra myndighetene er plikten til å føre pasientjournal. Derfor stiller vi spørsmålet om hva dette innebærer i den digitaliserte arbeidshverdagen. Vi vet at digitaliseringen ikke alltid understøtter arbeidsprosessene og tverrfaglig samhandling. For å kunne videreutvikle både praksis og systemer, trenger vi forskning innen feltet.

– Hvem er målgruppe for boken?

– Vi håper denne antologien vil være en nyttig ressurs for alle som er opptatt av informasjons- og dokumentasjonsarbeid i helsetjenesten. Den primære målgruppen er altså sykepleiere. Men også annet helsepersonell, undervisere og forskere vil kunne ha nytte av samlingen av artikler fordi disse kaster lys over den digitale hverdagen alle aktører i helsetjenesten må forholde seg til.

– Hvorfor en antologi, altså en bok som her inneholder ni artikler?

– Det har vært skrevet flere lærebøker tidligere om tema. De fleste bygger på faglig tradisjon og erfaringer. Disse bøkene har vært og er viktige bidrag. Men vi savnet en bok som bygger på forskning for å belyse de utfordringer og muligheter som helsepersonell møter i sin daglige praksis. Antologiens form gir den fordelen at man kan få dybdeinnsikt i de temaer som belyses fordi forskerne har svært god innsikt innen sine områder. Men selv om dette er en vitenskapelig antologi, har vi valgt å ikke la forfatterne være bundet til strenge rammer for struktur som gjerne forbindes med tradisjonell vitenskapelig publisering. Dette har fremmet kreativitet og mangfold i bidragene, noe vi håper gjøre antologien interessant og leseverdig for flere enn de som vanligvis leser forskningsartikler.

– Hva skal leserne få ut av boken?

– Vi ønsker at de skal få et grunnlag til å reflektere over sentrale perspektiver på digitaliseringens inntog i helsetjenesten. Det har vi gjort ved å velge ut tre områder innenfor den mangefasetterte virkeligheten: pasientens medvirkning og stemme, sykepleietjenestens informasjons- og dokumentasjonsarbeid og introduksjon av sentrale verktøy for bruk i praksis. 

­– Hvordan får man tak i boken?

– Boken ligger fritt tilgjengelig på nettet. Alle kan laste den ned, og den er gratis.

– Hvordan er arbeidet finansiert?

– Dette er en såkalt open access. Det vil si at forfatterne selv sørger for finansiering gjennom tildelingsordninger ved universitetene.

– Hvem er de som har skrevet kapitelene?

– Bidragene i boka kommer fra forskere som representerer et bredt spekter av fagområder, og som har erfaring fra ulike nivå i helsetjenesten og fra ulike miljøer fra forsknings- og utdanningssektoren. Slik sett har boken en tverrfaglig tilnærming. Vi som redaktører har brukt vårt nettverk og invitert inn forfattere til å delta. Dessverre kunne ikke alle vi hadde lyst til å ha med, bidra i denne omgangen.