Randi Skumsnes og Oddvar Førland

Dette vet vi om hverdagsrehabilitering

Når for eksempel en eldre person har brukket lårhalsen er det ønskelig med en så rask og god rehabilitering som mulig. De største forskjellene på vanlig behandling og hverdagsrehabilitering er at den eldre selv setter målene for rehabiliteringen, og at det tverrfaglige teamet jobber tett sammen mot å nå disse. Der man før hjalp fru Hansen med å handle, kle på seg, eller lage frokost, hjelper man nå fru Hansen med å trene mot å klare dette selv. Yrkesgruppene er de samme, men nå jobber de tettere sammen og deres viktigste mål er ikke at gulvet til fru Hansen blir rent, men at fru Hansen skal klare å vaske det.

Forskning og utviklingsarbeid

Oddvar Førland og Randi Skumsnes ved Senter for omsorgsforskning er blant dem som har aller best oversikt over kunnskapen om hverdagsrehabilitering. Med brillene på sin nese har de pløyd seg igjennom alt de har kommet over av publikasjoner fra forskning og utviklingsarbeid. Dette har resultert i en syttisiders oppsummering av kunnskapen skrevet for Omsorgsbiblioteket.

Så hva vet vi egentlig om rehabiliteringsformen som snart halvparten av kommunene har tatt i bruk? Vi har spurt de to ekspertene.

Gode resultater

Blir folk fortere friske av hverdagsrehabilitering enn av vanlig behandling?

– Det spørs hva du mener med friske og vanlig behandling. De effektstudiene som er gjort på hverdagsrehabilitering, gjerne kalt «reablement» på engelsk, er ikke entydige. Det har så langt vært vanskelig å påvise tydelig bedre helseeffekt av hverdagsrehabilitering enn av standard tjenester. Det kan være flere grunner til det. Hverdagsrehabilitering er ikke en strengt avgrenset og ensartet intervensjon, men er mangeartet med lokale tilpasninger. Da kan det være vanskelig i forskningen å fange opp effektene som grunner seg i selve intervensjonen og ikke i andre forhold. Dessuten; eldre personer som har hatt et funksjonsfall har ofte en skjør helse. Dette gjør at rehabiliteringseffekten ikke nødvendigvis kan forventes å vare veldig lenge. Kvalitative intervjuer har imidlertid vist at brukere opplever selve hverdagsrehabiliteringen som utbytterik og slike forskningsstudier har fått fram hva som er de betydningsfulle drivkreftene for å bli bedre etter et funksjonsfall, forteller forsker og førsteamanuensis Oddvar Førland.

Hva er så de viktige drivkreftene her?

– Det er særlig betydningen av motivasjon for å trene og bli bedre som kommer fram. Det å ville bli bedre etter funksjonsfallet. Noen har en sterk indre motivasjon som hjelper dem. Andre er mer ytrestyrte og avhengig av støtte fra hjemme trenerne og pårørende. Selv om ikke motivasjonen alltid er sterk ved starten av rehabiliteringsperioden kan den vokse underveis. At stedet for rehabiliteringen er hjemmet og nærmiljøet og ikke en institusjon, og den tette, gjerne daglige oppfølgingen fra hjemmetrenere blir også trukket fram som viktig blant brukerne som har hatt hverdagsrehabilitering.   

Randi Skumsnes har noe å legge til. 

– Vår oppsummering av de kommunale fagutviklingsprosjektene viser at de har gode erfaringer og de viser til gode resultater i sine egne undersøkelser. Svært mange av dem som har hatt hverdagsrehabilitering opplever selv at de har blitt bedre på de områdene som de har trent på og som var viktige for dem. Siden det ikke har vært vanlig å måle dette på samme måte i de tradisjonelle tjenestene, er det likevel vanskelig å sette tiltakene opp mot hverandre, forklarer hun.

Komplisert å måle kostnader

Koster hverdagsrehabilitering mer eller mindre enn vanlig behandling?

– På kort sikt kan det koste mer fordi det krever opplæring, og brukerne får en mer intensiv oppfølging fra et tverrfaglig team. Når det gjelder studiene som undersøker langtidseffekt på forbruket av kommunale tjenester og kommunenes økonomi, er det flere positive resultater, men resultatene er ikke helt entydige. Som nevnt er det å måle langtidseffekter for eldre personer med skjør helse komplisert, sier Skumsnes.

Noen suksesskriterier

Hva vil dere si er de viktigste suksesskriteriene for en kommune som skal i gang med hverdagsrehabilitering? spør vi forskerne, som gir oss denne lista.

  • Det første er forankring! Det vil si at politikere og ledere faktisk vil ha hverdagsrehabilitering, og legger til rette for det gjennom opplæring.
  • Det neste er at ansatte og ledere må ha en felles forståelse av, og kunnskap om hva hverdagsrehabilitering er, slik at man får et eierforhold til det hele.
  • Et tett tverrfaglig samarbeid i rehabiliteringsteamet og med de øvrige hjemmetjenestene er et kjernepunkt for å lykkes. 
  • Videre må de eldre selv og andre i målgruppene ha kjennskap til hva hverdagsrehabilitering er, blant annet at det innebærer intensiv egentrening, slik at forventningene til egeninnsats blir realistiske.
  • Og sist men ikke minst: Brukerfokuset må være reelt; de målene som er viktige for brukeren, er de målene man skal prøve å nå.

Anbefaler hverdagsrehabilitering

Til slutt spør vi om det er slik å forstå at de anbefaler norske kommuner å begynne med hverdagsrehabilitering?

– Ja, det gjør vi! Hverdagsrehabilitering bidrar til å styrke rehabiliteringstilbudet overfor hjemmeboende eldre med funksjonsfall. Disse eldre har tidligere ikke hatt et tilbud om daglig intensiv hjemmerehabilitering. Hverdagsrehabilitering passer ikke for alle, men kommuner med tilbudet kan nå vurdere om nye søkere vil ha nytte av et intensivt treningsopplegg i eget hjem eller om de er bedre tjent med det ordinære tilbudet, sier Oddvar Førland og Randi Skumsnes.    

Oppsummert i Omsorgsbiblioteket

Førland og Skumsnes har skrevet en syttisiders oppsummering av kunnskapen om hverdagsrehabilitering for Omsorgsbiblioteket. Klikk her dersom du vil besøke Omsorgsbiblioteket og lese oppsummeringen i sin helhet.