Førsteamanuensis Lill Sverresdatter Larsen ved Senter for omsorgsforskning, nord. (Foto: Bjørn Kvaal)

Den syke trenger plass på sykehjem – slik reagerer de pårørende

Noen pårørende føler seg fanget, andre blir underdanige eller dominerende. Når en person med demenssykdom kan være klar for sykehjemsplass, må helsepersonellet være forberedt på ulike reaksjoner hos de pårørende.

Kommunene skal gi likeverdige helsetjenester til blant annet personer med demenssykdom, og det skal gis tilstrekkelig støtte til de pårørende.

– Da må sykepleierne på sykehjemmene bruke tid på å undersøke hvordan de pårørende forventer å bli involvert når sykehjemmet skal vurdere plass til brukeren.

Det sier førsteamanuensis Lill Sverresdatter Larsen ved Senter for omsorgsforskning, nord ved UiT Norges arktiske universitet.

– Må betale høy pris

Hun har studert de pårørendes reaksjoner når sykeheimsplass er aktuelt, og hvordan de pårørende blir involvert i denne prosessen. Konklusjonen er at uten god involvering kan det se ut til at de pårørende betaler en høy pris for idealet om at den som er syk skal kunne bo hjemme så lenge som mulig.

Funnene er publisert i Dementia. Larsen fortalte om funnene under Demensomsorg i nord.

Beslutning om innleggelse påvirkes av de pårørendes evne til å innta formålstjenlige posisjoner. Det vil si å manøvrere mellom helsepersonell, pasienten og ens egen situasjon, sier Larsen, som peker på fem posisjoner som kan oppstå hos de pårørende:

• Skyldbetynget beslutningstaker: «Plikt til å hjelpe og rett til å ta beslutning, men får likevel dårlig samvittighet».

• Dominerende: «Ressurssterk og tar styringen».

• Talsperson: «Plikt til å hjelpe og til å ta initiativ rundt beslutninger, rett til å bli anerkjent som partner».

• Takksigersken: «Plikt til å hjelpe, ingen rettigheter og dermed avhengig av helsepersonells beslutning».

• Den avventende: «Plikt til å hjelpe, men venter på at helsepersonell skal ta beslutning».

• Fangen: «Tvunget til å hjelpe gjennom at den som er syk ikke ønsker hjelp, men erfarer ingen involvering rundt beslutning».

• Den underordnede: «Tvunget til å hjelpe av helsepersonell, men ikke involvert i beslutningen».

Larsen gir fem råd til helsepersonellet:

  • Undersøk involvering av pårørende
  • Anerkjenn pårørendes egne behov
  • Spør om hvilke omsorgsoppgaver de pårørende ønsker eller ikke ønsker å utføre
  • Være særlig oppmerksom på beslutningsbelastninger
  • Være særlig observant på dominant, fangen og avventende posisjon.

40 timer støtte hver uke

Å være omsorgsperson og pårørende for en hjemmeboende med demenssykdom kan være krevende.

I måneden før innleggelser på sykehjem gis i snitt 16 timer formell støtte fra helsepersonell til den som er demenssyk, mens pårørende derimot utfører 160 timer uformell støtte. De pårørende er ekstra sårbare hvis de ikke opplever innflytelse i beslutninger rundt sykehjemsplass. Larsen peker også på at det kan gå måneder fra det søkes plass på sykehjem til det tilbys plass.

Når pasienten ikke har samtykkekompetanse, er det helsepersonell som må ta beslutningen om innleggelse. Samtidig skal de pårørende medvirke, men de pårørende har ingen rettigheter rundt beslutningen, selv om de bor sammen med den som er syk.

Det kan dermed oppstå krevende beslutningsprosesser både for pasient, pårørende og helsepersonell.

– Ofte må det forhandles. Målet bør være å få til felles forståelse av hva som er til beste for den som er syk, men også anerkjenne pårørendes egne behov, sier Larsen.