Astrid Bergland og Maren Sogstad

Nytt temanummer om de vanskelige overgangene i helsevesenet

Sammenheng og samhandling i helse- og omsorgstjenestene er viktig, men vanskelig. I nytt temanummer fra Tidsskrift for omsorgsforskning kan du lese om hvorfor det er så mange utfordringer, men også forslag til forbedringer.

Ofte svikter det i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og i overgangene mellom tjenestenivåene. Konsekvensene for pasienter og pårørende kan være alvorlige. Det gir også mye unødig ressursbruk.

– Kunnskapen må nå ut

– Samhandlingsreformen ga ny vind i seilene til arbeidet med sammenheng og samhandling i helse- og omsorgstjenestene. Men fortsatt er det betydelige utfordringer. Da blir forskningsbasert kunnskap viktig, sier førsteamanuensis Maren Sogstad ved Senter for omsorgsforskning og professor Astrid Bergland ved Oslo Met.

De har vært gjesteredaktører for det nye temanummeret fra Tidsskrift for omsorgsforskning.

Ni artikler gir ny kunnskap innen temaet sammenhenger og mangel på sammenhenger i tjenestene og i pasientforløpene. Og for at ny kunnskap skal kunne tas i bruk, så må den formidles. Da står Tidsskrift for omsorgsforskning sentralt, fordi det når mange relevante brukergrupper, sier Sogstad og Bergland.

Seks viktig kriterier

Gjesteredaktørene mener det er seks kriterier som må ses i sammenheng når sammenhenger og kvalitet i helsetjenesten skal utforskes:

• Tjenestene er trygge og sikre,

• er virkningsfulle,

• involverer brukere og gir dem innflytelse,

• er samordnet og preget av kontinuitet,

• utnytter ressursene på en god måte,

• er tilgjengelige og rettferdig fordelt.

Temanummeret belyser blant annet at helse- og velferdsordningene må tilpasses mottakerne. Og at effektiv ressursbruk kan oppnås med god kunnskap om virkninger av tiltak, systematisk sammenlikning og god utnyttelse av teknologiske fremskritt.

Samtidig vil det bli stadig viktigere å gjøre bevisste valg om hva velferdstilbudene skal omfatte, og ha gode, transparente systemer for prioritering.

– Det er viktig at politisk rammeverk er basert på forskning og følges opp med økonomiske ressurser og profesjonell kompetanse, sier gjesteredaktørene.

Initiativet til temanummeret kom gjennom arbeidet med prosjektet CrossCare old som har studert samhandling rundt eldre pasienter. Arbeidet viser at situasjonen for eldre pasienter fremdeles er sårbar, tross mye forskning, utvikling og endringsarbeid.

– Et evig arbeid

Målet med temanummeret er å fornye kunnskapsgrunnlaget for helse- og omsorgstjenestene i deres kontinuerlige arbeid med å skape sammenheng for tjenestemottakerne. Derfor inviterte tidsskriftet fagmiljøene til å bidra i et spesialnummer.

– Responsen var god. Vi sitter med et fint knippe vitenskapelige artikler og kommentarartikler som alle tematiserer sammenhenger og mangel på sammenhenger i tjenestene og forløpene, sier Oddvar Førland.

Han betegner jobben med å skape sammenheng og kontinuitet i tjenestene som et Sisyfos-arbeid, kort sagt et arbeid man aldri blir helt ferdig med.

– Og det er kanskje ikke så overraskende når man tenker på tjenestenes størrelse, kompleksitet og stadige omorganiseringer, sier Førland, som har skrevet en introduksjon til spesialnummeret.

I stadig endring

Morgendagens brukere vil ha nye behov og preferanser, og flere vil ønske å bo hjemme så lenge som mulig.

– Helse- og omsorgstjenestene er i stadig endring og utvikling, med forskyvning av både ansvar og oppgaver. Dette skaper behov for utvikling også av samhandlingen, sier Bergland og Sogstad.

De mener temanummeret kan leses av forskere, ansatte som utdanner helse- og omsorgsarbeidere, helsepersonell i praksisfeltet, pasienter, pårørende, ledere, politikere og representanter fra frivillig sektor, offentlig sektor, sosiale entreprenører og næringsliv. 

– Hvordan har arbeidet vært for dere?

­– Interessant og lærerikt. Samarbeidet med en dyktig redaktør og kompetente fagfeller bidro til at arbeidet ble gledefylt. Og vi har lært masse.

– Noen vanskelige valg dere sto i rundt hvilke temaer og artikler dere ville ha med?

– Vi så etter tematisk relevans, relevante problemstillinger, metodologisk kvalitet og ny forskningsbasert kunnskap som ikke var tidligere publisert. Disse kravene er ikke absolutte, veldefinerte sannheter. Likevel opplevde vi det relativt lett å bli enige med hensyn til å velge temaer og artikler. Anbefalinger og begrunnelser fra eksterne fagfellers grundige review-arbeid bidro også til å redusere dilemmaene, sier Bergland og Sogstad.