Cathrine Arntzen er ny faglig leder for Senter for omsorgsforskning, nord (Foto: Bjørn Kvaal)

Cathrine overtar i nord

Pulsen stiger, tanker sorteres og dagen ruller i gang. Nå skal Cathrine Arntzen bruke sykkelturen på 25 minutter til jobben til også å planlegge arbeidet som ny faglig leder ved Senter for omsorgsforskning, nord.

Forbi Ishavskatedralen, over Tromsøbrua og så kurs videre nordover på Tromsøya mot UiT – Norges arktiske universitet. Så sant det ikke er for ruskete vær tar Cathrine Arntzen (48) sykkelen fatt når hun skal på jobb. Det er godt for helsen, godt for tankearbeidet.

Her kan du se hva hun gleder seg til.

Vil bli bedre kjent

Fra 1. januar 2018 er hun ny faglig leder ved Senter for omsorgsforskning, nord. Hun overtar etter Torunn Hamran, som nå er pensjonist.

Arntzen gleder seg. Hun kjenner de ansatte ved SOF, nord. Nå skal hun bruke tid på å bli bedre kjent med alle sentrene, de ansatte her, og arbeidet de utfører. Og om visjoner og forskningsprosjekt.

– Jeg vil ikke si for mye ennå om hva som er viktig å prioritere framover, men det vil være viktig å se hvilke prosjekt vi bør samarbeide om blant Sentrene og med andre institusjoner. Det er tydelige forventinger fra myndighetene og kommunene om at det trengs mer forskning på hvordan kommunene skal løse dagens og framtidens helse- og omsorgsoppgaver. Da må vi sette sammen de rette folkene og de rette miljøene som kan svare på disse behovene, sier Arntzen.

Når kroppen ikke lystrer

I 1993 var hun utdannet ergoterapeut. 15 år senere tok hun doktorgrad i helsevitenskap. Hun har vært daglig leder ved Senter for Aldersforskning i Tromsø og siden 2012 førsteamanuensis ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT. Her underviser og veileder hun studenter på bachelor i ergoterapi og på master i helsefag, flerfaglig studieretning.

Hun er leder for Flerfaglig forskningsgruppe for helse- og omsorgstjenester i kommunene ved UiT, som Senter for omsorgsforskning, nord er en del av.

Som forsker har hun jobbet med hjerneslag, pårørendeerfaringer, rehabilitering, fagutøvelse, demens og teknologi. Blant annet har hun sett på hvordan det er å leve et langt liv med en poliorammet kropp, og å ha apraksi etter hjerneslag – det vil si manglende evne til å utføre kjente handlinger på riktig måte til tross for den nødvendige muskelkraft og styringsevne.

Ryggen sier fra

Arntzen vurderte en stund å studere historie, men valgte en utdanning der hun kunne jobbe tett på mennesker. Som fersk ergoterapeut var hun ansatt ved Kroken sykehjem i Tromsø, før hun begynte på Universitetssykehuset i Nord-Norge og deretter som forsker og underviser ved UiT.

Kunnskapen om kropp og helse, møtet med pasienter og pårørende og hvordan livet brått blir endret på grunn av sykdom og ulykker, har lært trebarnsmoren å ta pustepauser. Blant annet reiser hun ofte på hytta i Nord-Lenangen for å kunne skrive i ro og fred, hun går tur med familiens hund og tar seg tid til å strekke på kroppen når hun blir sittende for lenge. Det siste minner en tidvis vond rygg henne på.

Og så mener hun at hun har nokså høy terskel for hva det er verdt å irritere seg over.

Vil ha økt deltakelse

– Jeg ser fram til å bidra til å legge til rette for gode nettverk og samarbeid innen forskning regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Universitetene og helsemyndighetene er opptatt av dette, fordi det trengs mer kunnskap om hvordan små og store kommuner skal løse ofte komplekse helse- og omsorgsoppgaver. Her må forskningen inn og sammen med kommunene bidra til å utvikle nye arbeidsmetoder og å lage gode modeller, sier Arntzen.

Sentrenes særpreg må formidles overfor kommunene, myndighetene og andre fag- og forskningsmiljø.

– Vår forskning har en del likhetstrekk med ergoterapeutens oppgaver, nemlig å hjelpe folk til deltakelse og aktivitet, sier Cathrine Arntzen.