Rita Kristin Klausen

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid

De overordnede føringene fra helsemyndighetene melder at man skal individualisere og standardisere samtidig. Dette motsetningsforholdet utfordrer brukermedvirkning på alle nivåer, sier forsker Rita K. Klausen ved Senter for omsorgsforskning.

Ensbetydende med god behandling

Rita K. Klausen er emneredaktør for brukermedvirkning i Omsorgsbiblioteket og har skrevet en 59 siders oppsummering av kunnskap om brukermedvirkning i psykisk helsearbeid. Vi spør henne hva man egentlig vet om dette emnet?

– For brukere av psykiske helsetjenester er det avgjørende å kunne medvirke i egen behandling. Fra brukernes perspektiver er det å delta og medvirke ensbetydende med god behandling. Brukermedvirkning har en egenverdi ved at brukere får være med å bestemme over egne liv, det har terapeutisk effekt og det gir bedre tjenester. Det er viktig å huske på at pårørende, familie, og personer som brukeren anser som viktige i sitt liv, også er brukere av psykiske helsetjenester, sier Klausen.

På hvilken måte kan brukerne best bidra?

– Brukere kan medvirke på individnivå i tjenestene, på systemnivå gjennom brukergrupper og som ansatte med brukererfaring, og de kan delta på politisk nivå gjennom aktive brukerorganisasjoner. I tillegg kan brukerne bidra med å formidle kunnskap som erfaringsformidlere.  Siv Helen Rydheim, Jan Magne Sørensen og Odd Volden er erfaringsformidlere som har bidratt til eksempelvis utviklingen av medikamentfrie tilbud i psykiatrien, forteller Klausen.

Individualisere og standardisere

Rita K. Klausen ønsker seg mer brukermedvirkning i kommunene og i helsetjenesten for øvrig. Brukermedvirkning er framhevet i nasjonale helse- og omsorgsplaner og i HelseOmsorg21-strategien for å øke treffsikkerheten i utforming og gjennomføring av tiltak. Likevel er det liten bevegelse i praksis. Vi spør hvor skoen egentlig trykker?

– Fagmiljøet preges av rask diagnostisering, standardisering av prosedyrer med manualer og generaliserte, evidensbaserte behandlingsformer som vanskeliggjør brukermedvirkning. De overordnede føringene fra helsemyndighetene melder at tjenestene skal være mer tilgjengelige og individuelt tilpasset, mer ambulante og legge til rette for brukerstyrte tilbud. Samtidig krever man at det skal utformes mer standardiserte pasientforløp; man skal individualisere og standardisere samtidig. Dette motsetningsforholdet utfordrer brukermedvirkning på alle nivå, forklarer emneredaktøren.

Hun har også synspunkter på hvem som bør gjøre hva for at det skal bli større fart på sakene. 

Tilpasning i relasjonen

– Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid i norske kommuner er et mangfoldig og komplekst felt, med mange ulike tilnærminger og perspektiver på hva god brukermedvirkning kan være. Norske kommuner har hatt mest oppmerksomhet på systemnivået. Mye av brukermedvirkningen skjer imidlertid som individuell tilpasning i relasjonen mellom brukere og kommunale tjenesteytere. Det er behov for å arbeide systematisk med implementering av brukermedvirkning på individuelt plan i kommunene. Videre er det et behov for flere ansettelser av brukere med egenerfaring. Dette krever blant annet gode utdanningsforløp for brukere som ønsker å arbeide som erfaringskonsulenter eller medarbeidere med brukererfaring, og etablering av rutiner for ansettelser i kommunene. Det er også nødvendig med mer oppmerksomhet på medvirkning i kommunale utviklingsprosjekter og i forskning. Kunnskap om brukermedvirkning er nødvendig og nyttig i de kommunale tjenestene; og medvirkning bør inn som en mer sentral del av både opplæring, utøvelse, utdanning og forskning, avslutter Rita K. Klausen.

Ønsker du å lese hele oppsummeringen av kunnskap om brukermedvirkning i psykisk helsearbeid, finner du den på omsorgsbiblioteket.no