Siri Devik

Legemiddel-behandling svikter hos ni av ti eldre

Ni av ti eldre har en legemiddelbehandling som kan være mangelfull og i noen tilfeller utsette dem for alvorlige helseplager. Eldre hjemmeboende kan være ekstra utsatt.

Det viser en kartlegging av 148 eldre personer i Trøndelag.

Les hele rapporten her.

De var i gjennomsnitt 85 år. 55 var sykehjemspasienter, 93 var hjemmeboende.

Tre-fire feil i snitt

Det ble oppdager 675 legemiddelrelaterte problemer, i gjennomsnitt tre for sykehjemsbeboere og fire for hjemmeboende. 

Rapporten beskriver delprosjekt én i forskningsprosjektet Etablering av kommunale tverrfaglige læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenesten i Nord Trøndelag. 

Her er det kartlagt legemiddelrelaterte problemer (LRP) som ble funnet i legemiddelgjennomganger til eldre sykehjemsbeboere og hjemmeboende i ni nordtrønderske kommuner.

Fikk medisiner de ikke trengte

De vanligste problemene var:

• pasienten fikk unødvendig legemiddel

• mangelfull føring av legemiddelliste

• behov for tillegg av legemiddel.

De hyppigste problemene hos sykehjemsbeboerne var behov for tillegg av legemiddel og at de gikk på legemidler de ikke trengte. Hos hjemmeboende eldre var mangelfull føring av legemiddelliste vanligste problem. Disse kan også ha mindre kontakt med helsepersonell. Feil medisinering hos disse kan derfor pågå lengre før det blir oppdaget.

– Kommunenes dokumentasjonspraksis av legemiddelbehandling trenger å bli forbedret. Farmasøyters dokumentasjon ser ut til å være mer innarbeidet og standardisert enn hva sykepleieres og legers praksis er.

Det sier førsteamanuensis Siri Andreassen Devik ved Senter for omsorgsforskning midt/Nord universitet.

Smerter og depresjoner

Medisiner mot psykoser (psykoleptika), smerter (analgetika) og depresjon (psykoanaleptika) utgjorde flertallet av de identifiserte problemene. Dette er legemidler som klassifiseres som risikofylte i behandlingen av eldre personer.

Devik mener at mangelfulle rutiner, komplekse sykdomsbilder og utfordringer knyttet til tverrfaglig samhandling tyder på at hjemmeboende eldre kan gjøre det nødvendig med en særskilt oppmerksomhet når det kommer til legemiddelsikkerhet.

Les om ansatte i hjemmebasert omsorg som hjelper alvorlig syke og døende:

”Jeg føler meg utilstrekkelig. Jeg er ikke så flink med ord, men hva er det å si? Når vi skal dø må vi gå vegen alene.”

Skal se om rutiner endres

Prosjektet som helhet har som hovedmål å undersøke om gjennomføring av læringsnettverk (i regi av Pasientsikkerhetsprogrammet) vil gi bedre samhandling om legemiddelbehandling og riktigere legemiddelbruk hos eldre i de kommunale helse og omsorgstjenestene. Og om forbedringene holder seg på sikt. 

– Feil medisinering er kostbart for samfunnet og gir dårligere livskvalitet for pasientene. Dersom lege, farmasøyt og sykeleier kan samarbeide vil det kunne gi gevinst på en rekke områder, sier Devik. 

Avvik dokumenteres ulikt

Legen er ansvarlig for legemiddelbehandlingen, farmasøytene er eksperter på legemidler, mens sykepleierne er de som har tettest kontakt med brukerne. Derfor er det viktig at det jobbes tverrfaglig.

– Vi vet minst om de hjemmeboende eldre. Kontakten mellom disse og helsepersonell er mindre enn for sykehjemspasienter, og feil og avvik dokumenteres ulikt. Det kan også gjøre det vanskelig for de ansatte å finne fram til tidligere registreringer og vurderinger av pasientens tilstand og behandling, sier Devik.