Marianne Eliassen er i gang med Leve hele livet. (Foto: Bjørn Kvaal)

Kommunene skal få erfaringene som gir aktivitet hos eldre

Eldre mennesker både kan og vil leve et mest mulig aktivt liv. Nå skal forskere oppsummere for kommunene kunnskap og erfaringer som gir mer aktivitet og deltakelse i den eldre befolkningen

Alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Det er regjeringens mål med reformen Leve hele livet.

Skal jakte gode løsninger

Mange kommuner har gode erfaringer med tiltak og tjenester som bidrar til økt aktivitet og deltakelse hos den eldre delen av befolkningen. For at andre også skal kunne ta i bruk de gode erfaringene, skal forskere fra Senter for omsorgsforskning nå bidra med å systematisere og dele kunnskap om gode løsninger.

Dette skal skje innenfor disse områdene:

• Aldersvennlig Norge

• Mat og måltider

• Aktivitet og fellesskap

• Helsehjelp

• Sammenheng i overganger i tjenestene

I tillegg skal det gjøres en tilsvarende oppsummering innen styring, kvalitet, innovasjon og nye arbeidsformer.

Har tynn lommebok

Marianne Eliassen ved Senter for omsorgsforskning, nord skal lede arbeidet med aktivitet og felleskap.

– Vi vet ganske mye om den positive effekten aktivitet og fellesskap har for både helse og livskvalitet for eldre. Det finnes også en rekke erfaringer på gode tiltak i kommunene. Utfordringen vil bli å tilrettelegge for disse aktivitetene og tiltakene i kommuner som allerede har begrenset med ressurser og personell, sier hun.

Det blir viktig å synliggjøre de innovative løsningene som kanskje ikke krever ekstra ressurser, men som likevel kan gjøre stor forskjell.

Kommunene er ulike

– En annen utfordring vil være å tilpasse kunnskap og anbefalinger til kommunene. Små distriktskommuner kan ha helt andre behov enn store bykommuner. Her må vi i Senter for omsorgsforskning legge til rette for at kunnskapen og kompetansen kan være nyttig for mangfoldet som finnes, sier Eliassen.

Hun mener det er viktig å se etter løsninger som retter seg mot flere av de fem satsningsområdene parallelt. Hvis kommunene som skal implementere reformen må forholde seg til en rekke ulike tiltak knyttet til de fem områdene, vil dette kreve mye ressurser og koordinering av arbeidet. I tillegg vil det kunne skape fragmenterte tjenester for brukerne.

– Hvis vi klarer å finne gode tiltak som retter seg mot flere av satsningsområdene, vil vi lette implementeringsarbeidet til kommunene. Dette vil kunne legge til rette for godt koordinerte tjenester som kan ha flere positive utfall for de eldre, sier Eliassen.

– Ikke skyld på lovverket

Reformen Leve hele livet skal bidra til:

  • Flere gode leveår
  • Pårørende som ikke blir utslitt
  • Ansatte som trives på jobben og får brukt sin kompetanse

Reformen har identifisert noen områder der det svikter i tilbudet til eldre.

– Det skyldes ikke mangel på lovverk, kunnskap om god praksis, gode metoder og verktøy eller gode erfaringer fra prosjekt- og utviklingsarbeid i enkeltkommuner. Utfordringen ligger i å samle og systematisere all denne kunnskapen, spre den til alle kommuner og bistå med å sette dette i system. Dette skal så understøtte et systematisk kvalitets- og forbedringsarbeid ute i kommunene.

Det sier seniorrådgiver Thorstein Ouren i Avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet.

Reformen retter seg mot befolkningen over 65 år. De aller fleste av disse er friske, helt selvhjulpne og utgjør en betydelig samfunnsressurs. Det er derfor viktig å inkludere tiltak, tilbud og tjenester der seniorene både kan være utførere og mottakere, mener Ouren. Arbeidet knyttes derfor tett sammen med utviklingen av en god og helhetlig frivillighetspolitikk.

Skal finne relevant erfaring

– Skal målene med reformen nås, må kommunene ha enkel tilgang til kunnskap og kompetanse slik at de kan ta gode valg. Vår jobb blir å finne fram til eksisterende kunnskap og erfaringer, oppsummere dette og presentere det som vil være mest relevant for kommunene og andre målgrupper. Formidlingen vil skje i samarbeid med Helsedirektoratet, KS, fylkesmenn og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), sier forskningsleder Aud Obstfelder ved Senter for omsorgsforskning, øst.

Ansatte ved de fem sentrene i Norge som utgjør nettverket av Senter for omsorgsforskning skal samle og dele kunnskap som er relevant for Leve Hele Livet-reformen. Oppdraget er gitt av Helsedirektoratet. Budsjettet er på fire millioner kroner. Arbeidet skal pågå fram til 2023.

Må kjenne kommunenes behov

En av kunnskapsoppsummeringene som ble gjort i forkant av reformen viser at innføring av nye tiltak i kommunene styrkes dersom et nasjonalt eller regionalt nivå tar initiativ og bidrar til kunnskapsutvikling, formidling og spredning av nye løsninger, ifølge Ouren.

Aud Obstfelder er opptatt av at forskerne har klart for seg kommunene som målgruppe i dette oppdraget. Og at de kjenner kommunenes muligheter og utfordringer med å kunne gi eldre et selvstendig liv og der brukerne kan ta valg ut fra egne behov.