Nora Simonhjell og Ingvil Hellstrand

Årets artikkel: Hvem eier fortellingen om et liv?

Hvem bestemmer hvordan din livshistorie skal skrives? Hva skal utelates, og hva skal innlemmes?

Kjennskap til en persons livshistorie er viktig for å yte profesjonell, individualisert omsorg. Derfor vil regjeringen i Demensplan 2020 ha økt bruk av det såkalte livsarket i demensomsorgen – en kort tekst som viser pasientens referanser og livserfaringer.

Spørsmålet om hva som skal med i livsarket er tema som Nora Simonhjell og Ingvil Hellstrand reiser i det som har blitt kåret til årets beste tidsskriftartikkel 2019: «De skrev henne ned. Livsarket og fortellinger om identitet og omsorg».

Artikkelen ble utgitt i Tidsskrift for omsorgsforskning nummer 2–2019.

Kåringen er en årlig konkurranse Universitetsforlaget arrangerer. Over 60 tidsskrift kan nominere sin beste artikkel.

Les mer om artikkelen og kåringen her.

Artikkelforfatterne bruker skjønnlitteratur når de analyserer livsarket som fortellende sjanger, deriblant Eli Sol Vallersnes’ roman Høstreise. Forfatterne trekker også inn Vigdis Hjorth og Karl Ove Knausgård, som begge har skapt debatt om måten de fremstiller og fortolker seg selv på i sine forfatterskap.

Imponert over tidsskriftet

Hellstrand og Simonhjell roser Tidsskrift for omsorgsforskning for å ha sluppet dem til i spaltene selv om de kommer fra helt andre fagfelt.

– Det vitner om mot og en forbilledlig faglig nysgjerrighet, sier Simonhjell. – Vi fikk grundige og gode innspill fra fagfellene, og vi er takknemlige for den spennende fagforståelsen tidsskriftet har.

Det var dessuten viktig for forfatterne allerede fra starten at artikkelen skulle publiseres i nettopp dette tidsskriftet:

– Omsorgsforskning er et fagfelt med mange allmenne problemstillinger. Litteratur og kunst er meningsbærende tenkeverktøy der det spesifikke og konkrete kan åpne for å diskutere allmenngyldige spørsmål, sier Hellstrand.

Viktig i alles liv

I juryens begrunnelse står det om vinnerartikkelen: «Den har relevans ut over behandlingen av demente, også generelt for hvordan vi omtaler og forteller om ulike grupper.» Det står også at «de grunnleggende spørsmålene som drøftes i artikkelen, vil være aktuelle og viktige i alle menneskers liv».

Dette gir gjenklang hos forfatterne:

– I artikkelen viser vi at den grunnleggende ideen  om en livsfortelling krever kritiske og etiske refleksjoner. Det gjelder på mange, mange flere områder enn i omsorgsforskningen, sier Hellstrand.